Advokat Kobbe tar feil

Fremgangen ved UiB skyldes at grunnlaget er lagt av forgjengerne, at det er langsiktige forhold som slår inn, hevder advokat Harald S. Kobbe i BT 21/2.
Advokaten spør nå likevel om det overhodet er noen som helst grunn til å tro at Grønmos tre år som rektor har medvirket til høyere internasjonal rangering av UiB og flere doktorgrader enn før. Hans beste bevis for å svare nei er at ”de som disputerte i 2008 kan knapt ha begynt på sine doktorgradsarbeider under det sittende rektoratet”. Dette beviser ikke noe annet enn at han ikke har peiling på det moderne doktorgradsstudiet, herunder tidsbruk for arbeidet med avhandlingen.

Ikke nok med det, for han forlanger at  professor Jostein Gripsrud (BT 14/2) skal forklare hva nåværende rektor har gjort i disse tre årene som vil føre til at antallet doktorgrader, også levert av kvinner, vil øke mer enn det man ellers måtte forvente. Dette til tross for at han allernådigst godtar Gripsruds utsagn om at ” — det er mange andre grunner enn et nytt rektorat til denne fremgangen —”.

Advokaten vil dessuten ha det til at ”den gode avtalen Kåre Rommetveit har skaffet seg” ble så god bare fordi Grønnmo hadde bragt UiB i en (forhandlingsmessig ugunstig) posisjon. Advokaten holder seg fremdeles langt unna realitetene, for avtalen er på alle måter svært god og nyttig for alle parter. Jeg er blant dem som har kritisert BTs dekning og derfor fornøyd med at leserombudet går ut og beklager at BT aldri fikk skrevet den avsluttende og beste historien om denne konflikten (BT 21/2). Og det holder jeg med ham i, for da hadde vi kanskje sluppet flere misvisende etterslengere - denne gangen fra advokat Harald S. Kobbe
som later til å representere ”vi som står utenfor UiB”.

I prinsippet skal en rektor kunne velges eller vrakes på grunnlag av andres prestasjoner, for hans viktigste lederansvar er å få andre til å yte sitt beste. Alle som har ledererfaring vet at de selv skal ta til seg mye av gleden og litt av æren for fremgang og at de må ha tro på at innsatsen deres gir resultater –  selvfølgelig også dersom forgjengere og medarbeidere har lagt et godt grunnlag.
Jeg har ikke hørt noe utilbørlig selvskryt fra Grønmo. Men, når professor Gripsrud poengterer gledelig utvikling under Grønmos første periode som rektor har jeg mer tro på realitetene i den sammenhengen enn på advokat Kobbes perfide forsøk på å ta fra ham all ære for resultatene. Nå er det de som vet best, de ansatte og studentene som skal velge sin rektor. De er heldige som har gode kandidater å velge mellom.                                                                                                                                                      
                                                                                                             

Gunnar Clausen