Æres den som æres bør

Advokat Harald S. Kobbe stiller i sitt innlegg ”Æres den som æres bør” i BT 16. mars et betimelig spørsmål ved hvordan Sigmund Grønmos rektorat kan ha påvirket doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Bergen i positiv retning i perioden 2005 til 2008. Økningen var på 75 nye doktorer (fra 158 i 2005 til 233 i 2008). Økningen er svært gledelig, men Bergen blir slått av de to universitetene som er nærmest å sammenligne seg med: Ved Universitetet i Oslo økte antallet som fullførte doktorgradsstudiet i samme periode med 116 og ved Norges naturvitenskapelige universitet i Trondheim med 96. Hvis Sigmund Grønmo og hans rektorat skulle ha hatt en direkte finger med i doktorgradsutviklingen i denne perioden burde man heller spørre: ”Hvorfor ble ikke doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Bergen bedre i din rektorperiode?”  

Hvis vi setter lupe på tallene fra vårt eget universitet oppdager man fort at økningen i doktorgrader ikke fordeler seg likt mellom fakultetene. Det medisinsk-odontologiske fakultet alene står for 40 av de 75 nye doktorene, eller m.a.o. over halvparten av hele økningen ved Universitetet i Bergen. De øvrige 5 fakultetene deler på den resterende økningen på 35 doktorer. Man kan spørre hvordan det kan ha seg at økningen i doktorgrader har blitt så stor ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i løpet av en så kort periode som 4 år: fra 50 pr år i 2005 til 90 i 2008.

Hovedforklaringen er enkel. Som ledd i Helsereformen fikk helseforetakene en lovpålagt plikt å drive forskning knyttet til foretakenes virksomhet. Og, ikke minst viktig, det ble stilt økonomiske midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til rådighet for denne forskningen. Den gledelige økningen i doktorgrader innenfor det medisinske fagområdet skyldes også at det her vest, da Helsereformen ble innført i 2002, samtidig ble etablert et positivt forskningsmessig samarbeid mellom helseforetak, daværende universitetsledelse og fakultetsledelse. Det er riktig som advokat Kobbe skriver: Æres den som æres bør!

Det viktigste insitament for økning av doktorgrader har likevel uten tvil vært av økonomisk art. I dette tilfellet dreier det seg om offentlige midler. Men, økningen i doktorgrader i medisin i løpet av siste 4-års periode illustrerer også nytten av, og behovet for eksterne midler for alle universitetets gode forskningsmiljøer. Økt ekstern finansiering er også i samsvar med de signaler forsknings-norge mottar fra Storting og Regjering. Derfor er den uttrykte viljen til en styrking av samarbeid med samfunnsliv i vår region fra rektorkandidat Rolf Reed og hans medarbeidere et viktig moment å vektlegge når universitetets nye rektor skal velges

Innlegget har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende.