Universitetene står foran en rekke utfordringer, og mange lurer på hvordan fremtidens universitet blir. Morgendagens universitet skal formes av dagens unge og talentfulle forskere. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har utfordret fem av disse, fra et bredt spekter av fagområder og med lovende forskningskarrierer foran seg, til å rette blikket framover og peke på hva de mener er sentrale utfordringer og ønsket retning for de norske universitetene.
De fem er:
- Sigrunn Eliassen, biolog, UiB
- Terje Lohndal, lingvist, NTNU
- Jørn Jacobsen, rettsviter, UiB
- Elisabeth Ivarsflaten, samfunnsviter, UiB
- Jan Martin Nordbotten, matematiker, UiB
Debatten vil ta utgangspunkt i seks spørsmål vi tror kan belyse noe viktig om retningen for akademia de neste 10 årene. Her vil jeg kort skissere spørsmålene i håp om at det skaper nysgjerrighet og godt oppmøte på debatten.
En kjerneoppgave for universitetet er å bidra med grunnleggende forskning som på sikt kan komme samfunnet til gode i sin videste forstand. I tillegg utdanner universitetets morgendagens arbeidstakere. Er det grunn til å tro at samfunnsoppdraget blir bredere eller snevrere frem mot 2020? Vil dagens fokus på «nytte» i snever forstand gjøre at universitetet blir mer som en fabrikk, for å bruke en metafor som ofte ses i universitetsdebatten? Og trenger vi å redefinere begrepet «nytte»?
En annen sentral utfordring for universitetet er å rekruttere de beste forskerne. Hvordan sikrer vi oss at dette skjer, og hvordan identifiserer vi de beste? Skal vi forsøke å få de aller beste internasjonalt, eller holder det at vi holder oss innenfor landegrensene? Dette er spørsmål som vi i økende grad må forholde oss til i en globalisert verden. Vi får stadig flere ph.d.-studenter fra utlandet, og mange av disse returnerer til hjemlandet etter endt utdannelse. Hvordan sikrer vi at også de beste norske studentene finner det attraktivt å ta en ph.d.-grad?
Universitetets livsnerve er forskning. Undervisningen skal være forskningsbasert, og hviler således på forskningen som gjøres. Hvordan legger vi som universitet best til rette for grensesprengende og kreativ forskning? Er det bare et spørsmål om økonomi, eller handler det også om god forskningsledelse?
Et godt universitet kjennetegnes av god undervisning. Undervisningsformene er under endring, og ny teknologi gjør at de stadig reformeres. Det er viktig å se på hvordan vi kan bruke ny teknologi for best mulig å legge til rette for studenters læring. I debatten vil deltakerne bli utfordret på hvordan de tror undervisningsformene vil være i 2020.
Det siste hovedtemaet handler om hvordan akademia kan få en bedre kjønnsbalanse i faste vitenskapelige stillinger. Norske universiteter har begynt å arbeide aktivt med dette, blant annet i Tromsø, men det er fremdeles lenge igjen til vi kan begynne å snakke om reell likestilling. Hvordan kommer vi dit?
Andre problemstillinger vil helt sikkert også komme opp i løpet av debatten, men vi tror at disse som er nevnt her, er viktige for å kunne vite hvordan universitetet best mulig ruster seg for fremtiden. Vi tror også det er viktig å få belyst utfordringer fra flest mulig fag og disipliner, og denne debatten vil nettopp kunne bidra til det.
Vel møtt til debattmøte i Auditorium 2 i Jusbygget på Dragefjellet fredag 8. mars kl. 10.00-11.30. Mer informasjon om arrangementet finnes her.
Rett etter debatten skal statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen legge fram forskningsmelding 2013 i et åpent møte (kl. 12.00 i Egget). Så får vi høre om det er samsvar mellom de unges visjoner og politikernes planer!