Vi er på riktig spor i forhold til NENT, uttalte rektor ved UiB, Dag Rune Olsen til Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende i en sak som stod på trykk 23. mars 2015. Med dette ønsker han å understreke at petroleumsforskningen ikke fortrenger forskningen på fornybar energi, og at UiB dermed følger NENTs anbefalinger. Det høres fint ut, men rimer dårlig med den nylige utlysningen av Akademiamidler for 2015.
I utlysningen understrekes det at avtalen skal ”videreutvikle det langsiktige samarbeidet mellom UiB og Statoil” og ” stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder både for UiB og Statoil”. Dette er gammelt nytt, men i kjølvannet av de siste to årenes debatter er det skapt en forventning om at midlene vil gå til omstillingsrelatert forskning, og kanaliseres bort fra forskning på økt petroleumsutvinning som kan være i strid med togradersmålet.
Så synes ikke. I utlysningen er det tre områder som er vektlagt:
1.Integrasjon av måling og modellering av undergrunnen
2.Ukonvensjonelle ressurser
3.Energi omstilling
I følgebrevet kommer det frem at dette dreier seg om blant annet gasshydrater, petrofysikk og ”enabling technologies”, for å nevne noe.
Her er det altså ikke energinøytral grunnforskning det dreier seg om, men en satsning som ligger langt over i den fossile leiren. Dette er skuffende, fordi vi trodde debatten ved UiB hadde kommet lenger. Ledelsen har i lang tid sendt gode signaler ved å søke råd hos NENT, være åpen for dialog og debatt, og bedt Mat.-nat. om en utredning av status og endringsmuligheter ved instituttet. Sistnevnte slo fast at UiBs energirelaterte forskning per i dag er for begrenset sett i lys av globale og nasjonale utfordringer. Derfor virker det merkelig at utlysningen av midler innenfor Akademiaavtalen i 2015 eksplisitt oppfordrer forskere til å satse på fossil energi. At punkt tre dreier seg om energiomstilling, er ganske enkelt ikke godt nok når andre satsninger trekker i feil retning.
Kritikken vår handler på ingen måte om å sensurere forskning, men om hvilke programmer det oppfordres til å søke på og hvilke incentiv som gis fra sentralt hold. NENT-rapporten understreket at det er forskningens rammer og betingelser, og ikke den enkelte forsker, som har hovedansvar. Det er derfor grunn til å spørre om ikke UiB forsømmer dette ansvaret ved denne utlysningen. Dette er et spesielt relevant spørsmål når prorektor Anne-Lise Fimreite sitter i styringsgruppen for Akademiaavtalen, og kjenner både etikkdebatten og NENT-rådene godt.
Omstilling er for viktig til at UiB kan la seg spore av ved første pengesekk, uavhengig av hvem som er avsenderen. Skal Akademiamidlene benyttes innenfor universitetet, må derfor handling følge ord og midler prioriteres. Heller enn å aktivt stimulere til økt fossilsatsing, burde disse ”frie midlene” øremerkes omstilling hvis en fortsatt videreføring av avtalen skal forsvares som et gode for forskningen. Ellers står UiBs overordnede retning i fare for avsporing.
