Aksnes sin søttitallsidyll

Sarkasmer kan være gode våpen i polemisk strid. De kan tjene til å klargjøre et standpunkt, drive igjennom et poeng og avvæpne en motstander. Samtidig bør sarkasmene, som våpen flest, brukes med omhu om de skal ha effekt. Grunnregelen er at en bør sikre seg at våpenets mål faktisk finnes og helst befinner seg innen rekkevidde.

Dag Aksnes forsøker seg på denne øvelsen i et tilsvar til Tor Halvorsen i debattinnlegget ”Faglig ledelse og demokrati”. Her skriver han: ”I debattinnlegget (…) synes Tor Halvorsen å lengte vekk fra privatiseringen og markedsstyringen som nå truer hans Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Det søkes trygg havn i universitetets egenart, i ekte demokratiske verdier og ikke minst i statens oljebinge. Men åremålstilsatte ledere står nå i veien for denne idyllen.” Jeg skal ikke gå inn på substansen i denne debatten, men vil nøye meg med å kommentere følgende:

Aksnes har åpenbart ikke bare Halvorsen som mål, men griper anledningen til å få med seg hele Instituttet i samme slengen. Problemet med denne vrien er at bildet ikke stemmer. Instituttet er ikke et miljø som søker ”en trygg havn i universitetets egenart”. Tvert om har Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og våre forskere stått sentralt som entreprenører og ledere når det gjelder etablering og oppbygging av randsoneinstitusjoner som Rokkansenteret, LOS-senteret og SEFOS, og ikke minst i etableringen og driften av SCANCOR - det nordiske senteret for organisasjonsforskning ved Stanford University. Våre forskere har stått og står i spissen for profilerte og store nasjonale brukerrettete prosjekter som evalueringene av Kvalitetsreformen, Sykehusreformen og NAV-reformen, i tillegg til at vi markerer oss nasjonalt og internasjonalt på felter som forvaltningsforskning og reformpolitikk blant annet innen lokal- og sentralforvaltning og på politikkfelt som høyere utdannings-, helsepolitikk. Vi har et ettertraktet internasjonalt mastergradsstudium i Public Administration som har styrket instituttets forbindelse og forskningskontakter med land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Vi har en betydelig etter- og videreutdanningsvirksomhet rettet mot privat- så vel som offentlig sektor. Instituttets ansatte har også hatt viktige posisjoner og verv utenfor Instituttet, for eksempel i ledelsen av Administrativt forskningsfond og av forskningsprogrammer i NFR. Instituttet har dessuten en levende og engasjert debatt når det gjelder ledelse og organisering der de ansatte har ulike syn når det gjelder universitetets organisering og ledelse.

Aksnes har rettet et kraftig slag mot en fiende som ikke finnes andre steder enn i hans egen retorikk. Dermed fremstår han i det litt komiske lys som folk gjerne gjør når de hugger voldsomt til mot fiender de er alene om å se.