Det har lenge vært bred enighet både i det tekniske og det politiske miljø at det er avgjørende viktig for Norge som nasjon å styrke sin industri og sin teknologiske spisskompetanse. Dels for å redusere avhengigheten av råvareproduksjon og dels for å kunne møte konkurransen i forhold til de raskt voksende nye industriland.
Har bidratt til industriell vekst
Et eksempel på et meget vellykket teknologiområde, om enn relativt ukjent blant folk flest, er teknisk akustikk. Med teknisk akustikk menes anvendelse av akustikk (lydbølger) innenfor tekniske anvendelser. Eksempler på dette er undervannsakustikk, fiskeriakustikk, materialkontroll, medisinsk akustisk avbildning (ultralydundersøkelser) og strømningsmåling.
Universitetet i Bergen (UiB) har lenge hatt solide fagfolk i den såkalte akustikkgruppen, både ved Matematisk Institutt og ved Fysisk Institutt. Akustikkgruppen har bidratt med tilførsel av fagfolk til industrien lokalt og nasjonalt og har i tillegg gjennom sin kompetanse bidratt sterkt til industrivekst og etablering av ny industri, industri som på flere felt er verdensledende.
Fra tidlig på 60-tallet hadde ekteparet Jacqueline og Sigve Tjøtta hvert sitt professorat ved Matematisk Institutt ved UiB. Deres arbeid dreide seg i stor grad om såkalt ikke-lineær akustikk. Dette er en teknologi som benyttes der en har behov for å styre store akustiske energimengder, for eksempel i forbindelse med undersøkelser under havbunnen. Gruppen rundt ekteparet Tjøtta ble etter hvert verdensledende innenfor ikke-lineær akustikk og fikk etter hvert støtte på eksperimentell side fra akustikkmiljøet ved Fysisk Institutt. I 1991 ble det så opprettet et professorat i akustikk som gikk til Halvor Hobæk. Akustikkgruppen ved UiB har i lang tid samarbeidet tett med Christian Michelsen Research (CMR) og instrumenteringsgruppen ved CMR er på mange måter en del av akustikkmiljøet ved UiB.
Samarbeider med en rekke miljø
I løpet av akustikkgruppens virketid er det anslagsvis blitt utdannet 79 hovedfagsstudenter og 31 doktorander, derav 39 hovedfagstudenter og 15 doktorander fra Fysisk Institutt. Dette er i alt to til tre personer per år over en 40-årsperiode. Det samlede antall folk som arbeider aktivt innenfor dette fagfeltet i vår region er mellom 30 og 40. Vi har altså hatt en balanse mellom 2 til 3 utdannede pr. år og 30-40 folk som arbeider innen fagfeltet her i regionen.
Akustikkgruppens betydning har vist seg på en lang rekke områder. Havforskningsinstituttet er verdensledende innenfor kartlegging av ressursene i havet ved hjelp av akustikk (sonar og ekkolodd). To sonar produsenter har viktige utviklingsavdelinger i Bergen (Kongsberg Maritime og CodaOctopus) – avdelinger som kun ligger i Bergen på grunn av at nøkkelpersoner holder til her. Flere bedrifter er blitt etablert på basis av teknologi som er utviklet i tett samarbeid med akustikkgruppen og CMR (Naxys, Fluenta – senere kjøpt av Roxar Flow Measurements, Omnitech – senere kjøpt av CodaOctopus).
Sentrale forskningsinstitusjoner er på viktige områder avhengige av samarbeid med akustikkgruppen (Nansen senteret, Havforskningsinstituttet og CMR). Videre er viktige tjenester og produkter utviklet i samarbeid med akustikkgruppen og CMR – produkter som er sentrale i produktportefølgen til viktige virksomheter i regionen (Aanderaa Data Instruments, ClampOn, TecWell, Vingmed Bergen, FMC, Framo). I tillegg bør det nevnes at Sjøforsvaret og DOFSubsea er storforbrukere av akustikk og har således behov for et sterkt lokalt fagmiljø.
Grunnlaget for industriell vekst sterkt svekket
Akustikkgruppen ved UiB hadde på sitt sterkeste tre professorater. I 1993 falt de to professoratene ved Matematisk Institutt bort, med sterk svekking av miljøet som resultat. I 2008 ble et nytt professorat i teoretisk akustikk opprettet ved Fysisk Institutt, men samtidig er det nå klart at professoratet til Halvor Hobæk ikke vil bli videreført når han går av med pensjon til våren. Det vil da kun være ett professorat og en førsteamanuensis (som har to år igjen til pensjonsalder) igjen innenfor dette fagfeltet, intet professorat på eksperimentell side – det miljøet som er nærmest de tekniske anvendelser og følgelig nærmest de industrielle partnere.
Dette innebærer en trussel mot hele akustikkmiljøet i Bergen og den svekkingen som ble startet i 1993 blir nå videreført. Det er verd å merke seg at anslaget mot dette viktige og profitable fagfeltet ikke kommer utenfra i form av konkurranse, men innenfra i form av at våre egne beslutningstakere bevisst svekker miljøet.
Det er lett å se at antall uteksaminerte innenfor akustikk vil blir redusert drastisk og at kvaliteten på utdannelsen blir svekket. Alderen på folk som er utdannet innen akustikk eller som har utviklet kompetansen i denne retning, er høy. Av i alt 31 personer i regionen med kompetansen er 48 prosent eldre enn 45 år og 19 prosent er eldre enn 55 år. Dette er folk som må erstattes av akustikere. I løpet av de neste 20 årene må det altså skaffes tilveie mer enn 15 akustikere dersom nivået skal opprettholdes. Det er kun mulig dersom utdanningskapasiteten på to til tre per år opprettholdes. Svekkingen av akustikkgruppen ved universitetet vil redusere utdanningskapasiteten vesentlig.
Vår internasjonalt ledende rolle innen ikke-lineær akustikk har vi allerede gitt fra oss, nå vil også en betydelig del av den eksperimentelle akustikk-kompetansen falle bort. Selve grunnlaget for vår industrielle vekst på dette området vil bli sterkt svekket.
Miljøet bør styrkes
Ut fra et næringspolitisk ståsted bør det være enighet om at miljøet bør styrkes heller enn å svekkes. Dels er det behov for minst 2-3 nyutdannede pr. år og dels er det sterkt behov for den spisskompetanse som akustikkgruppen representerer. Undertegnede vil derfor sterkt henstille til universitetets ledelse om å opprettholde professoratet i akustikk ved Fysisk Institutt, løfte aktiviteten ved Matematisk Institutt tilbake til 1993 – nivå, videre styrke Fysisk Institutt ytterligere på utstyrs- og bemanningssiden og på den måte bidra til å videreføre og styrke dette miljøets konkurransekraft og ledende internasjonale rolle.
Hvis dette ikke skjer, blir resultatet uvegerlig utflytting av aktiviteter til andre land eller regioner som kan tilby et bedre faglig nettverk og høyere teknologisk kompetanse.