Ansattes bruk av sosiale media kan skade UiBs renome (BT 18.februar). Lojalitetsplikten som ansatt, i det private nærlingsliv, kan være strengere og begrense ytringsfriheten, i følge en spesialist i markedsføring.
Ansattes uttaleleser, ikke bare i såkalt sosiale meda, men i media generelt, kan utvilsomt virke negativt på universitetets renome. Jeg tenker ikke her på mer eller mindre følelsesbetonte, gjerne religiøst eller politisk-ideologisk inspirerte innlegg, eller på kverulerende, uhøflige eller direkte trakasserende utsagn i og for seg, men på faglig juks. Er det kanskje bare i forskningen at juks kal tas alvorlig?
Dersom ansatte i vitenskapelige stillinger tegner seg/opptrer med akademisk tittel og stilling ved UiB ,og dermed påberoper seg UiBs presumptivt høye akademiske kvalitet og kompetanse, burde publikum kunne forvente faglig etterettelighet og saklighet - også når saken er følelsesmessig engasjerende. Dette er ren ønsketenkning, vil sikkert noen si. Men, det går etter min mening visse grenser for hva som skal få passere av juks uten å få konsekvenser – grenser som bør diskuteres.
Åpenbar faglig desinformasjon, inkludert underslag av viktig relevant sådan mot bedre vitende, eller blank løgn, bør ikke bli tålt, men følges opp og korrigeres. Dette både av hensyn til det angjeldende fagmiljø og instituasjonens omdømme i samfunnet. Her er det ingen unnskyldning om forfatteren er ”frelst på en eller annen alternativ tenkemåte, politisk ideologi eller religiøs variant”. Jeg mener at dersom en adekvat reksjon i media ikke kommer spontant , så bør relevant fagmiljø sørge for en slik respons i grove tilfeller . ”Gidder ikke, det er for dumt” og ”Frihet uten plikt til å ta slikt ansvar” burde ikke være godt nok for UiBs fagmiljøer. Deler av publikum trenger av og til litt hjelp til å få den slags villedende ”dummheter” avslørt, mens andre undrer seg over at UiB lar desinformasjonen passere upåtalt.
Fagmiljøet bør føle seg forpliktet til å tre støttende og bevisstgjørende til internt når en medarbeider går ut i media med desinformasjon og juks under dekke av den faglige og viskapelige autoritet som tittel og stilling innebærer. UiB mangler en kodeks for hvordan den slags bør håndteres internt og i media.