Ansvarsfraskrivelse for underfinansiering av den juridiske utdannelsen

Finansiering av Juridisk fakultet har den senere tid vært tema i På høyden. Universitetsledelsen sier seg enig med tidligere leder for Juridisk studentutvalg, Ola Hermansen, i at Det juridiske fakultet har ”en vanskelig økonomisk situasjon”. Hvorfor gjør man da ikke noe med situasjonen som stadig tvinger frem nye kutt som svekker utdanningen ytterligere? Kan styret skylde på manglende bevilgninger fra Regjeringen eller er det spørsmål om manglende viljen til å prioritere fakultetet?

Hermansen spør hvorfor ledelsen ikke har gjort mer for å bedre situasjonen på Juridisk fakultet de siste årene. Ledelsen svarer at de har prioritert Juridisk fakultet så langt det er rimelig innenfor gjeldelde budsjettrammer. Ytterligere styrking av Juridisk fakultet mener ledelsen er umulig ”uten at det vil få alvorlige konsekvenser for de andre fakultetene”. Uttalelsen gir inntrykk av at økt støtte til Det juridiske fakultet bare kan skje ved å redusere de andre fakultetsbudsjettene. Dette gjør det vanskelig for ansatte og studenter utenfor Juridisk fakultet å støtte en styrking av fakultetet selv om de ser det som rettmessig og nødvendig. Er det imidlertid slik at en styrking av Juridisk fakultet nødvendigvis må gå på bekostning av de andre fakultetene?

Siden 2004 har Universitetets budsjett økt med 33,2 prosent. I samme tidsrom har fakultetenes budsjetter bare økt med 23,7 prosent. Ledelsen har opparbeidet et stadig større handlingsrom sentralt, på bekostning av fakultetene.

Fra og med i år gir 65 prosent av endringene i studiepoengproduksjon direkte utslag i fakultetsbudsjettene, mot tidligere 50 prosent. Endringen verner det sentrale handlingsrommet på bekostning av fakultetene. For det første fordi universitetet taper premieringsmidler i år. Bare 35 prosent av reduksjonen rammer styrets handlingsrom mens fakultetsbudsjettene reduseres med 65 prosent.

For det andre verner endringen det sentrale handlingsrommet fordi man etablerte 2009 som nytt utgangspunkt (nullpunkt) for å beregne om studiepoengene har økt eller sunket. For fakultet som har økt studiepoengproduksjonen slik Juridisk fakultet har gjort, er dette sterkt urimelig. Situasjonen kan sammenlignes med at du går opp et fjell og får 50 kroner per høydemeter, men på vei ned må du betale 65 kroner. Dersom produserte studiepoeng ved Juridisk fakultet faller til 2003-nivå reduseres altså fakultetsbudsjettet med mye mer enn premieringen fakultetet fikk ved å øke studiepoengproduksjonen. Disse midlene forsvinner imidlertid ikke fra universitetet, men forblir hos styret.

Hadde man beholdt det opprinnelige nullpunktet hadde man ikke forrykket forholdet mellom fakultetsbudsjettene og styrets handlingsrom. Jeg forsøkte å utarbeide en slik modell, men sentraladministrasjonen tok fra meg materiale jeg opprinnelig hadde fått tilgang til og som var nødvendig for å vurdere de økonomiske konsekvensene av modellen. Av materialet fremkom blant annet at fakultetene i hovedsak har mottatt mindre enn 50 prosent av studiepoengmidlene, noe som også har styrket det sentrale handlingsrommet på bekostning av fakultetene. Samlet etterlater disse poengene ingen tvil om at det er rom for å prioritere Juridisk fakultet uten å ramme de andre fakultetene, men vil en omfordeling i favør av Juridisk fakultet være riktig?

Det er flere moment som taler for en prioritering av Juridisk fakultet. Inntektsfordelingsutvalget (Risa-utvalget) kom til at Juridisk fakultet genererer mer inntekter enn bevilgningene de får over UiBs budsjett. Dette fremstår som vilkårlig og urimelig, hvilket tilsier at man bør gjøre endringer i budsjettet for å bøte på urettferdigheten. Ledelsen mener tilsynelatende å ha gjort dette, og peker på at Juridisk fakultet har hatt større vekst enn de andre fakultetene siden 2008. Tar man derimot utgangspunkt i 2007 eller 2009 er det Psykologisk fakultet som har hatt størst budsjettvekst målt i prosent. Avslører dette manglende vilje til å rette opp tilfeldig og historisk betinget underfinansiering ved Juridisk fakultet?

Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) kritiserte den juridiske utdanningen da de evaluerte studiet i 2007. De omtalte bemanningssituasjonen på Juridisk fakultet som ”prekær” og uttalte at fakultetet ”arbeider nære grensen for tilgjengelige ressurser”. NOKUT kritiserte også nivået på mastergradsoppgavene og veiledningens omfang (10 timer). De gav videre uttrykk for at den utbredte bruken av eksterne veiledere er bekymringsfull i forhold til ”kravene til vitenskapelig og metodisk bevissthet”. NOKUT godkjente utdanningen så vidt.

I ettertid har økonomien tvunget frem ytterligere kutt ved Det juridiske fakultet, men på tross av disse momentene titulerer ledelsen sitt innlegg ”UiB utdanner gode jurister!”. Er ledelsen tilstrekkelig bevisst på kvaliteten ved den juridiske utdannelsen og tar styret tilstrekkelig alvorlig det ansvar de har for å forsyne samfunnet med gode jurister?

Hermansen er også bekymret for utdanningskvaliteten og ba om en forklaring på hvorfor Det juridiske fakultets bønn om 2-4 millioner for å bedre utdanningssituasjonen ikke ble hørt. Jeg satt igjen med samme spørsmål etter å ha foreslått å styrke Juridisk fakultet i budsjettmøtet. To millioner utgjør kun 0,06 prosent av universitetsbudsjettet. Hva er årsaken til at det ikke var mulig å gjøre en så beskjeden omfordeling?

Avvisningen av forslaget mitt om å styrke Juridisk fakultet med 2 millioner må ses i lys av tiltak som ble prioritert. Blant annet brukes 1 million til opprettelse av nytt språksenter og 2,6 millioner til oppstart av Kontor for kontakt med omverden og en årlig Christiekonferanse med tilhørende prisutdeling. Hvordan kan man rettferdiggjøre slike ikke-nødvendige prioriteringer som vil binde opp midler for uoverskuelig fremtid på bekostning av forsvarlig utdannelse av jurister?