Kjære Ole Didrik: Hvorfor du likevel bør overveie å gi din stemme til Rolf!
Du skriver (”Universitetet i Bergen sin framtid,” På Høyden, 20.3.2009) at Rolf Reed er en likendes kar, du har ”stor respekt for ham som person”. Du har mindre tiltro til hans rektorprogram og hans demokratiske sinnelag. Motsetningen i dine øyne er Sigmund Grønmo som du vil stemme på.
Det jeg bet meg merke i i ditt innlegg var formuleringen ”stor respekt for som person”. Rolf ble altså ikke helt dømt nord og ned, det gir meg håp.
Dette med likendes kar er forresten en ikke så verst begynnelse! At kollegiet med stemmeberettigede valgte (!) ham til dekanus to ganger ved Det tidligere medisinske fakultet bør vel kunne noteres som en tillitserklæring. Å ha blitt rekruttert til ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, med den erfaring det ga (bl.a. med forskningsmeldingen ”Vilje til forskning”) – burde vel gi noen tilleggspoeng på plussiden. At Regjering og Storting istedenfor forskningsvilje har gitt oss hvileskjær og djupe daler er en annen sak. Selv om universitetene nå har fått ettergitt litt av nedskjæringene, er den viljen til aktiv eksponering både overfor vår eier – KD – og samfunnslivet i vår region som Rolf et al. går inn for, i mine øyne avgjørende for universitetets fremtid.
Når det gjelder Rolf et al. s rektorprogram skriver du at hans ”prioriteringer er mindre klare”. Synes du det er en rimelig beskrivelse? Hvis du ser etter vil du se at nettopp det motsatte er tilfellet, mye av den offensive spiriten i ”Vilje til forskning” kommer til uttrykk der. Eller kanskje enda tydeligere, og mer spisset, i kronikken ”Visjoner for fremtidens universitet” (På Høyden, 25.3.2009).
Men det jeg stusser mest over i ditt innlegg er hvorfor Rolf, Ernst og Lise så til de grader blir frakjent et demokratisk sinnelag. Når det gjelder Stjernø for eksempel er vi alle tilfreds med at utredningen havnet i skuffen, og noen omkamp har jeg hverken hørt eller sett antydning til i det Rolf, Ernst eller Lise har presentert. Men de fleste ser vel behovet for en opprydning i høyskolevillniset rundt om i fjorder og ness. Her i Bergen f.eks har Høyskolen flagget universitetsambisjoner. Dette vil skjerpe konkurransen om budsjettmidler, studenter og forskertalenter. De senere år har UiB også tapt terreng i konkurransen om RBO midler og dermed totalbudsjett bevilget fra staten. I 2010 vil UiB tape 40 mill i RBO-tildeling. Det kan derfor ikke være noe alternativ å sitte stille og håpe at alt vil bli som det en gang var.
Rolf har gått inn for tilsetting av lederpersoner i Universitetets pyramidale system, mens Sigmund har vært for valg. Det er lov å ha forskjellige meninger. Men nå er det nå en gang bestemt at rektor skal velges for de neste 4 år. Og da forholder man seg selvsagt til det. Det er vel det som heter demokrati. Men det samme Universitetsstyret som avgjorde at det skulle være valg, gikk også inn for at den fremtidige ledelsesmodell for vårt universitet skal utredes i kommende 4-års periode. Rolf har gitt klart uttrykk for at han vil følge opp universitetsstyrevedtaket på dette punktet, og bøye seg for det som blir resultatet av den demokratiske prosessen. Sigmund sier at en stemme på ham er en garanti for fortsatt rektorvalg ved neste korsvei. Man kan lure på når demokrati er demokrati og når det ikke er så viktig. Eller er det slik at målet helliger midlene?!
Så, Ole Didrik, jeg oppfordrer deg til å tenke over saken en gang til før du sender din stemme ut i cyberspace!
Vennlig hilsen
Per