Autonomi og studiekvalitet

I et innlegg i Studvest 3. november i år skriver statsråd Tora Aasland: ”Eg føreset faktisk at leiarane ved våre universitet og høgskular ikkje tar inn fleire studentar enn dei har kapasitet til, sjølv om finansieringssystemet gir utteljing for kvart studiepoeng som avleggast. Eg trur rektorane innser at dei må ha ein heilskapleg planlegging av studietilboda, og ikkje kan gå etter kortsiktig vinst i finansieringssystemet.”

I tråd med dette vurderer vi nå hvor mange studenter vi har kapasitet til å ha. Kapasiteten avhenger av finansieringsgrunnlaget. I likhet med andre universiteter og høgskoler har UiB for mange studenter med bare 40 prosent finansiering og for få studieplasser med full finansiering. Av hensyn til studiekvaliteten kan det bli aktuelt å redusere antallet studenter med bare delvis finansiering. Samtidig er det viktig å få flere nye studieplasser med full finansiering, fordi dette vil gi oss økt kapasitet uten at det går på bekostning av studiekvaliteten.

I 2011 vil opptaksrammene ved UiB samlet sett være omtrent på samme nivå som i 2010, og antallet studenter uten full finansiering vil være svært stort også i studieåret 2011/2012. Det er imidlertid bred enighet om å fortsette arbeidet med vurderingen av studenttallet i forhold til finansieringsgrunnlaget, med mulige endringer av opptaksrammene for 2012. I ovennevnte innlegg i Studvest fastslår statsråden at universitetene ikke bare har autonomi, men også et ansvar for å foreta slike vurderinger. I et oppslag i Bergens Tidende (BT) 15. desember i år kan hun imidlertid forstås slik at universitetene vil bli straffet dersom vi ikke øker antallet studenter, dvs at vi ikke vil få nye fullfinansierte studieplasser dersom vi ikke opprettholder det store antallet studenter med bare 40 prosent finansiering. Oppslaget kan forstås slik at statsråden truer med økonomiske sanksjoner dersom vi innenfor vår autonomi tar ansvaret for å vurdere studenttallet i forhold til finansieringsgrunnlaget og med hovedvekt på studiekvalitet. Dette er i så fall så oppsiktsvekkende at statsråden må klargjøre hva hun egentlig mener før saken kommenteres ytterligere.