Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Universitetet har et klart behov for å kunne håndtere den økende eksternt finansierte virksomheten profesjonelt og effektivt. Derfor er undersøkelsen som belyser forholdet mellom Unifob og UiB et viktig bakgrunnsdokument i den videre prosessen for å finnet en egnet måte å håndtere denne virksomhet på. Rapporten gjenspeiler at det er ulike syn på hvor vellykket Unifob eksperimentet har vært og i hvilken grad dagens situasjon (både positive og negative trekk) ved UiB kan tilskrives denne måten å organisere oss på. Vi vil ikke gå i detalj om rapporten men slår fast at det er mye her som kan tolkes på flere måter alt etter hvilket ståsted man har. Imidlertid vil vi gjengi et funn fra delrapporten om forholdet mellom UiB og Unifob: ”Et flertall av de vi har snakket med mener at den eksternt finansierte virksomheten på sikt bør forvaltes av UiB selv. Dette oppfattes som å henge godt sammen med at instituttlederrollen utvikles, og med instituttledere som gradvis får sterkere styringsambisjoner. Det antaes også henge godt sammen med den nye finansieringsmodellen for universitetene, som med dagens modell vil kunne vanskeliggjøre universitetets styring og rapportering av forskning”. Dette bekrefter vårt syn at man må vurdere endringer i denne måten å organisere forskningen på ved UiB. Vi hilser derfor signalene fra rektor om en videre prosess velkommen. Imidlertid er vi bekymret for de holdninger Unifob ledelsen måtte ha til dette når styreleder i Unifob, Rolf Reed, går ut med følgende uttalelse i På Høyden: “De ulike delundersøkelsene viser oss at Unifob i samarbeid med universitetsledelsen må jobbe mer med profilering og bevissthetgjøring. Skepsisen fra mange av de UiB-ansatte tolker jeg som et uttrykk for noe som ligger mellom kunnskapsløshet og liten bevissthet, sier Reed”. Det å tolke den skepsisen som er dokumentert som et utslag av kunnskapsløshet og liten bevissthet, tyder på en holding til våre fagmiljøer som ikke er et godt utgangspunkt for den videre dialogen om disse spørsmålene.