«Det er på grunn av forskningen at du har hår», var meldingen til Italias statsminister skrevet på en av plakatene i demonstrasjonene som har funnet sted i Italia de siste ukene. Tusenvis av forskere og studenter ved italienske universiteter har demonstrert mot en lov som skal reformere utdanningssystemet. Dessverre har de italienske universitetenes situasjon kun i liten grad nådd norske medier.
Nok en europeisk universitetsreform kan virke som en triviell sak for nyhetsmedier som kan velge og vrake blant fargerike adjektiver for å beskrive dagens børsfall. Det som er i ferd med å skje med italienske universiteter er imidlertid minst like dramatisk, om enn på en annen skala. Som en del av reformen av høyere utdanning har Berlusconis regjering varslet kraftige budsjettkutt. Italia, som allerede er blant de landene i OECD som bruker minst på forsking, skal kutte universitetsbudsjettene med 10 prosent innen 2010, mens hele utdanningssystemet skal kuttes med åtte milliarder euro de kommende tre årene.
Alvorlig underbemanning
Dersom rekrutteringssituasjonen for norske universiteter og høgskoler beskrives som alvorlig, må langt sterkere ord brukes for å beskrive Italias situasjon. Lovforslaget innebærer at kun 20 prosent av universitetsstillingene som blir ledige ved naturlig avgang kan lyses ut og besettes. Dette er svært alvorlig siden italienske universiteter og institutter, som ikke har hatt mulighet for å ansette nye professorer de siste fire årene, allerede er alvorlig underbemannet.
En slags destruktiv balanse oppnås imidlertid ved at tilgangen til kvalifiserte søkere sannsynligvis vil gå ned. Ifølge tidsskriftet Nature vil Berlusconi-regjeringens forslag føre til at 2000 midlertidige vitenskapelige ansatte mister jobbene sine, på tross av at omtrent halvparten av dem var blitt utsett til faste stillinger når disse ble ledige.
Avhengig av forskning
Italias regjering har med dette lovforslaget nærmest lagt ned forbud mot nyansettelser og viser tydelig at den verken forstår premissene for forskning eller rekruttering til forskning. Administrasjonsminister Renato Brunetta har uttalt at forskere er avhengige av frihet og at de derfor har det best dersom de ikke er bundet til faste stillinger. Dersom Italias unge forskere ikke er enige med ministeren, men heller foretrekker faste stillinger og tilstrekkelige forskningsbudsjetter i andre land, vil italienske universiteter stå overfor store rekrutteringsproblemer.
Som de demonstrerende forskerne og studentene har påpekt er samfunnet avhengig av forskning. Berlusconi fikk sin hårtransplantasjon i 2004, men hva med framtiden?
Protestene fra forskere, studenter og lærere har ført til at reformforslaget skal behandles som en vanlig lov i parlamentet, heller enn å innføres som administrativ forordning. Men italienske forskere vil fortsatt ha vanskelige kår. Forskning er et internasjonalt anliggende, likeså forskningens vilkår i andre land enn vårt eget.
Innlegget sto først på trykk i Bergens tidende 20. november 2008.