Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Takk for det åpne brevet til rektorkandidatene fra arbeidsutvalget i NSU-UiB i Studvest 18. mars. Det gir en god anledning til å framheve noen viktige utfordringer for UiB i de kommende årene. Mange av dere spør dere sikkert om hvordan universitetsutdanningen vil stå seg i en tid med større arbeidsledighet og konkurranse om de attraktive jobbene. AU i NSU-UiB spør om vi vil prioritere å synliggjøre overfor nærings- og arbeidslivet hva våre kandidater kan. Dette vil vi fortsatt prioritere høyt. Utgangspunktet er godt. En ny undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU STEP viser at en bachelorutdanning fra UiB og Universitetet i Oslo gir størst sannsynlighet for heltidsjobb, sammenlignet med NTNU og Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen viser også at det å ta en høyere grads utdanning er noe av det smarteste du kan gjøre for å greie deg godt i arbeidslivet – i gjennomsnitt fikk 92 prosent jobb innen et halvt etter studiene var fullført. Vi må møte krise og økende arbeidsledighet med satsing på kvalitet i alle leddene av utdanningen – fra akademisk danning, via studie- og læringsmiljø, gjennom internasjonal studentutveksling og studiefinansiering - til vektleggingen av gode forhold for å drive studentkultur og – organisasjonsliv. Vi vil fortsette arbeidet med å heve det nasjonale og internasjonale omdømmet til UiB. Sist, men ikke minst vil vi legge vekt på å synliggjøre og profilere universitetsutdanningen overfor nærings- og samfunnslivet. I så måte har vi allerede sørget for fagspesifikke mastertitler, og vi mener at vi også bør innføre fagspesifikke bachelortitler. En utdanning ved forskningsuniversitetet vårt skal være et kvalitetsstempel som sier at studenten herfra har den beste spesialiserte fagkunnskapen i landet, samtidig som de har en bred innføring i akademisk og analytisk tenking og handling – enere på hvert sitt felt. Forrige gang vi hadde nedgangstider og stor arbeidsløshet i Norge, ved overgangen fra åtti- til nittitallet, ble studenttallet nesten doblet på få år. Ser en på effektene av dette utdanningsløftet, ble utdanningsnivået i Norge hevet radikalt. En hel ny generasjon av arbeidstakere skapte seg et nesten nytt arbeidsmarked der universitetsutdanning ble viktigere enn noen gang. Men den store studenttilstrømmingen gjorde at universitetenes bygningsmasse, lærekrefter, pedagogiske kapasitet og infrastruktur ble overbelastet. Norske institusjoner har slitt med skeivforholdet mellom tilgangen på ressurser og omfanget av oppgaver helt til i dag, og vi har neppe kapasitet til å gjenta et nytt løft av slike dimensjoner uten å få kompensert for det av regjering og storting. Med fullfinansiering og tilstrekkelige ressurser til stillinger, utstyr og infrastruktur kan vi imidlertid ta imot en god del flere studenter. Vi vil overbevise myndighetene om at vi har svaret på fremtidens utfordringer: Satsing på kunnskap i form av kvalitet på utdanning og forskning, slik at vi kan konkurrere med de beste universitetene i verden. Vi har særlig store utfordringer på de store utstyrstunge studiene på Mat.nat., Med. odont og Psykologi. Myndighetene har prissatt studieplassene for lavt i forhold til kostnadene. Nå er tiden inne for å få hevet disse satsene slik at studentene får det beste utstyret og studieforholdene som er mulig å skaffe. En like stor utfordring har vi med å følge opp kvalitetsreformens intensjoner om god veiledning og tett oppfølging av studentene. Vi ser det på HF, SV og særlig på juss, der det er mange studenter i forhold til vitenskapelig ansatte. Vi må evaluere innholdet i og oppbygging av studietilbudet, og sikre at dette fører til endringer dersom resultatet tilsier at det er nødvendig. Hele tiden skal vi ha i sikte forskningsbasert undervisning, og å bedre integreringen av studenter i universitetets forskning. Og vi må ha nok ressurser til gode studieopplegg. AU i NSU-UIB spør om vi vil hente inn penger fra privat sektor. Det vil vi. Men vi mener at universitetenes finansiering også i fortsettelsen først og fremst må baseres på statlige midler. Det er den statlige grunnfinansieringen som sikrer universitetenes langsiktige utvikling, ikke minst når det gjelder utdanningsprogrammene. Spesielt i krisetider, som nå, vil det være lite fornuftig å vri oppmerksomheten over fra statlig til privat finansiering. I slike tider vil næringslivet vanligvis bidra mindre enn ellers til forskning og utdanning, mens staten derimot bruker mer penger enn ellers, for å motvirke uheldige virkninger av krisen. Også når det gjelder eksternfinansiering av forskning, vil hovedkildene i tiden som kommer være offentlige midler, kanalisert gjennom NFR og EU. I tillegg er det svært viktig å satse så mye som mulig på samarbeid med og finansiering fra næringslivet. For eksempel fornyer vi i disse dager en større langsiktig samarbeids- og finansieringsavtale med StatoilHydro. Skal kvaliteten på studiene heves må studentene få anledning til å studere på fulltid. Dagens studiefinansiering dekker bare ti måneder, mens studiene i realiteten går over elleve måneder. Vi mener det er et stort sløseri med studentenes tid at de ikke får konsentrere seg om studiene på fulltid, men må jobbe kvelder og helger for å få endene til å møtes. Den internasjonale kampen om de beste studentene og de beste lærekreftene blir stadig mer intens. Ved siden av høy kvalitet på utdanningstilbudet, er kvaliteten på studielivet og gode velferdstilbud i Bergen en viktig konkurransefaktor. Dersom vi skal vinne konkurransen om de beste studentene – norske og internasjonale, er det helt avgjørende at vi får etablert flere gode, moderne og sentrumsnære boliger for studenter. Som student kan du være med å påvirke universitetet og utvikle UiB som landets beste studentsted. Student- og universitetsdemokratiet har vi bygget opp gjennom årtier. Ledelsen ved UiB har til nå vært forankret i fagmiljøene og basert på tillit og legitimitet blant de ansatte og studentene. Studentene spiller en sentral rolle i denne sammenhengen. Dere har representanter i viktige utvalg og styrende organer, og dere deltar i valg av ledere på ulike nivåer. Rektorvalget er spesielt viktig i så måte. I motsetning til motkandidatene våre i dette rektorvalget, som personlig ønsker ansatt rektor, og som har arbeidet for ansatt rektor allerede i 2009, vil vi arbeide aktivt for at dette ikke skal bli det siste rektorvalget ved UiB! Leserinnlegget har også stått på trykk i Studvest