I artikkelen ”Hver tredje mastergrad på engelsk” er det skrevet en påstand fra professor Helge Sandøy sin side. At det har gått prestisje i å skrive på engelsk mener Sandøy har alt å gjøre med føringene som ble lagt av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Hun fjernet kravet om norsk som hovedspråk fra loven om høyere utdanning like etter årtusenskiftet.
Dette synes jeg er å strekke strikken en god del for langt. Han legger nesten all skylden for oppgaver over på departementet, for meg, som student, virker dette ikke som tilfelle. Jeg har ikke studert lenge ved UiB, men jeg har lagt merke til en del vaner forelesere og professorer veldig gjerne har lagt til seg.
Jeg vil gjerne kunne påstå at det ikke er departementet som er feilen, men at det generelt ved UiB og veldig sikkert andre steder er lagt sterk prestisje i å formidle kunnskap på engelsk.
Jeg tror ikke jeg har vært på en eneste forelesing hvor det ikke har blitt brukt et engelsk ord istedet for et godt norsk ord og det er jo klart at denne terminologien smitter over på studentene som sitter i salen. Jeg trekker det kanskje litt langt når jeg sier “engelsk ord”, jeg mener selvfølgelig fornorskede engelskord.
Det virker nesten som vi fortsatt henger igjen i dansketiden, bortsett fra at vi bar byttet ut dansken med engelsk. Norsk er tydeligvis ikke et bra nok språk å snakke eller å skrive. Jeg føler at dette gjelder spesielt litt nyere studier som ikke har hatt et så langt opphold i Norge og nesten all den engelske terminologien fortsatt henger igjen, selv om vi har norske ord som vil forklare deg akkurat det samme, og kanskje på en bedre måte siden morsmålet er norsk for de fleste som studerer ved UiB.
Jeg vil ikke skylde på departementet som eneste årsak til å ta opp engelsken. De har kanskje gjort det lettere, men det er heller professorene, forelesernes og også studentenes vilje til å ta til seg engelsken som det intellektuelle språket. Alle virker som de tror de blir så mye smartere av at de snakker, skriver og uttrykker seg på engelsk. Vet du hva jeg synes? Jeg synes det heller har “Erasmus Montanus”-effekten.