Boikott av Israel – uetisk, uvitenskapelig og uforsvarlig!

Forslaget om akademisk boikott av Israel bør stoppes i fødselen.  Venstreradikale akademikere bør fremme sine politiske syn på den politiske arena, ikke i akademia. Dette støttes sågar av boikottpartiet SV da Utdanningsminister Tora Aasland har slått fast at boikott av dette slag er i strid med universitetenes plikt til å følge ’anerkjente etiske og vitenskapelige prinsipper om åpenhet’. Dette er korrekt siden Norge er med i en internasjonal akademisk organisasjon med formålsparagrafer som er tuftet på nulltoleranse av diskriminering på basis av politikk, rase, religion og kjønn.

Noen eksempler: I 1984 hadde vi et internasjonalt symposium i Loen også med deltakelse fra Sør-Afrika. Ikke snakk om boikott, da fokus var på vitenskapelige utfordringer. I 1988 ble jeg forespurt om å arrangere en større geofysisk konferanse i Oslo og i arrangementskomiteen ble det fremmet spørsmål om mulig deltakelse fra Sør-Afrika. Da symposiet ville finne sted på Universitetet i Oslos campus ble dette ’problemet’ forelagt daværende rektor ved UiO. Svaret ble nei – ikke på grunn av daværende boikott av Sør-Afrika men av redsel for demonstrasjoner fra venstrefundamentalister. Vi måtte avlyse arrangementet, som ble flyttet til Istanbul med Berlin (DDR) som alternativ. Igjen, UiB er medlem av International Association of Universities (IAU) hvor det heter: ‘The tolerance of divergent opinion and freedom from political interference’.

Paneldeltaker i herværende møte i Studentersamfunnet, høyskolelektor Peder M. Lysestøl (HIST), er den fremste av initiativtakerne for ’saken’ ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Det som ikke opplyses er at Lysestøl synes relativt mer kjent for sine politiske engasjementer som for eksempel leder av SUF (1965), Palestinakomiteen, AKP(ml) i S.Trøndelag, RV og nå medlem av Rødt’s Studieutvalg. Nå har vi demokrati i Norge og UiB er demokratisk styrt men at UiB per se skal engasjere seg i ekstrem venstrepolitikk vil skade universitetets forskningsanseelse både nasjonalt og internasjonalt.

Jeg avslutter innlegget med et sitat fra et brev fra Olav Thon til NTNU før forslaget om Israel boikott ble avvist; ’’ …men ble så irritert over kravene om boikott av Israel, etter hans oppfatning tegn på at politisk syn er viktigere enn forskning, at han trakk pengestøtten uansett resultatet av styrebehandlingen’’.