Budsjettmodellen ved HF

Fagkoordinator for nordisk språk, førsteamanuensis Torodd Kinn skriver i et innlegg i På Høyden 14. september om den nye budsjettmodellen som er under utvikling på HF. På tross av han i teksten viser at han er klar over at modellen er under utvikling, behandler han den som om den er en ferdig utviklet modell. Den ble diskutert i fakultetsstyret samme dag som innlegget stod på trykk, og fikk en etter min vurdering positiv mottakelse, selv om det ble pekt på problemer, blant annet det Kinn reiser. Nå skal den ut på høring i fagmiljøene, før den skal endelig behandles i fakultetsstyret i november. I lys av dette er det underlig at han mener at modellen som helhet allerede nå er moden for skraphaugen.

Kinn har rett i at et svakt punkt ved modellen er at den foreløpig har et for dårlig grep om begrepene fag og studieprogram. Kinns innlegg viser også med all tydelighet hvor komplisert dette er. Dette må vi derfor jobbe videre med og finne en løsning på før endelig forslag legges fram for fakultetsstyret.

Jeg er også enig i at fakultetet som et ledd i en mer overordnet strategi må bestemme seg for hvilke studieprogrammer det skal tilby, og hvordan disse skal knyttes til de tradisjonelle fagene ved fakultetet. Her vil andre forhold enn de rent matematiske måtte spille inn, f.eks. fagpolitiske hensyn, muligheter for nasjonal arbeidsdeling etc. Men vi trenger uansett en budsjettmodell som på en mest mulig gjennomsiktig og forutsigbar måte kan hjelpe oss med å fordele de i høy grad begrensede ressursene fakultetet rår over på de ulike studieprogrammene. Det er det som er målet, og det faller så vidt jeg kan se pent sammen med avslutningen av Kinns innlegg.

Om modellen til syvende og sist vil gi en fullt ut rettferdig fordeling, kan sikkert diskuteres, nettopp fordi andre hensyn også må spille inn. Men en ”utregnet rettferdighet” i tråd med grunntanken i modellen vil etter min mening uansett ha større legitimitet enn en intuisjonsbasert rettferdighet, der beslutningsgrunnlaget for fordelingen forblir ukjent, eller et maktbasert system der et flertall gjennom kampavstemninger får bestemme hva som er ”rettferdig”. De av oss som har vært noen år i systemet, har rik erfaring med slike.

Jeg vil ut fra dette oppfordre Kinn og alle andre ved fakultetet til å gå inn i en konstruktiv diskusjon om hvordan vi kan bygge en best mulig budsjettmodell for fakultetet. Å avvise modellen som ubrukbar fordi den har elementer som trenger bearbeiding, står for meg som lite konstruktivt.