Dannelsesutvalget og "danning"

Dannelsesutvalget snakker om danning i to betydninger, akademisk danning og danning mer generelt.

Akademisk danning blir forklart i utvalgets utforming av sitt mandat som «kritisk refleksjon, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og erkjennelseslære, fordypning, saklighetslære og etisk kompetanse». Sjøl om jeg har problemer med å forstå hva utvalget mener med «fordypning» her, er jeg enig i at noe i denne retning viktig for alle som tar høyere utdanning. Sjøl ville jeg kanskje heller si at akademisk danning vil si å ha praktiske ferdigheter i klar og stringent argumentasjon. Dette ser jeg på som fellesnevneren i all (god) vitenskap.

«Etisk kompetanse» som utvalget også ha med i akademisk danning er noe annet, og litt tvetydig. For det vi ønsker av akademikere, som av andre folk, er etisk atferd, ikke bare etisk kunnskap. Det er ikke klart at innsikt i hva som er etisk rett fører til rett handling, og jeg tviler effekten av et program som skal gi studentene, eller oss selv, mer etisk atferd.

Det meste av innstillinga til utvalget dreier seg imidlertid om danning i den mer generelle betydningen, med basis i tankene den mer anemiske av Humboldtbrødrene og den amerikansk «Liberal Arts»- tradisjonen. Det blir ikke klart for meg hva utvalget mener med dette mer generelle begrepet: På s. 13 forklarer t.d. utvalget danning som «tilegnelse av kulturgoder» og på s. 46 snakkes det om «personlig modning».

Det siste er noe vi ønsker alle individ, men jeg tror ikke universiteter har noe særlig å bidra med på dette punktet. Akademisk danning er derimot sentralt for universiteta.