I leserinnlegget Dekningsbidraget som forsvant i På Høyden tar instituttleder Anders Goksøyr opp noen spørsmål om dekningsbidrag knyttet til eksterne inntekter og konsekvenser for instituttets økonomi av den endringen i opplegget for dekningsbidrag som universitetsstyret vedtok i desember i fjor. Også andre har vært opptatt av dette.
I forbindelse med budsjettvedtaket ba universitetsstyret om at konsekvenser av omleggingen av dekningsbidraget utredes. Synspunktene fra Goksøyr og andre er relevante i forbindelse med en slik utredning. Budsjettmessige konsekvenser av omleggingen av dekningsbidraget kan imidlertid ikke sees isolert fra andre endringer i budsjettet. Det Goksøyr legger vekt på, er vedtaket om at den andelen av dekningsbidraget som skal gå til universitetet sentralt fastsettes til 120.000 pr eksternt finansiert årsverk. For Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet betyr dette at fakultetet i 2012 må betale til sammen 6 millioner kroner mer i dekningsbidrag til universitetets fellesbudsjett enn i 2011. Dette må sees i sammenheng med at fakultetet, blant annet som følge av andre omlegginger i budsjettet, vil få en økning av sin samlede budsjettramme på hele 40 millioner kroner.
Beløpet 120.000 kroner er en del av det samlede dekningsbidraget som universitetet skal beregne for de eksternt finansierte prosjektene, og som skal dekkes av de eksterne finansieringskildene. Gitt en årslønnskostnad, inklusive sosiale kostnader på kroner 630.000, vil et vanlig dekningsbidrag (40%) utgjøre minst 250.000 kroner. Av dette videreføres 120.000 kroner til universitetets fellesbudsjett, som dekning av de utgiftene til infrastruktur, utstyr og annet som faktisk dekkes over universitetets sentrale budsjett. Resten av det samlede dekningsbidraget beholdes av fakultetet og/eller det instituttet hvor prosjektet gjennomføres.
I 2011 ble det belastet 53.000 kroner per årsverk fra eksternt finansierte prosjekter til fellestiltak pluss om lag 38.000 kroner per årsverk for felles infrastruktur. Nå skal fakultetene betale 120.000 kroner som samlet beløp til fellesbudsjettet per eksternt finansierte årsverk. Den reelle økningen fra 2011 til 2012 er dermed bare om lag 30.000 kroner per årsverk.
Tidligere har den andelen av dekningsbidraget som er gått til universitetets sentrale budsjett vært for lav til å dekke de reelle kostnadene som er belastet det sentrale budsjettet. Det betyr at det er brukt midler fra universitetets grunnbevilgning til å delfinansiere eksternfinansiert forskning. Dette har hatt konsekvenser for budsjettfordelingen mellom fakultetene, til fordel for fakultetene med mest eksternfinansiert forskning og på bekostning av fakultetene med minst eksternfinansiert forskning. Denne skjevheten er nå delvis rettet opp.
Universitetene i Norge har lenge arbeidet for å tydeliggjøre kostnadene ved forskningen og for å oppnå fullfinansiering av eksternfinansierte prosjekter. Dette har blant annet bidratt til økning av satsene for dekningsbidrag i prosjekter finansiert av Forskningsrådet. For eksempel er satsen for stipendiater og postdoktorer økt til 877.000 kroner i 2012. Jevnt over gir dette rom for et samlet dekningsbidrag på mer enn 300.000 kroner per stipendiat. Det er imidlertid en felles erkjennelse at dekningsbidraget må økes ytterligere. Ut fra dette arbeides det nå med beregninger av satser for dekningsbidrag, i regi av Universitets- og høyskolerådet i samarbeid med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Det er forventet at denne satsen vil bli langt høyere enn den satsen universitetsstyret nå har lagt til grunn for kostnadsdekning fra fakultetene.
Universitetet i Bergen har betydelige eksterne inntekter. Fra 2005 til 2011 har de eksterne inntektene økt fra 555 millioner til 755 millioner kroner. I 2011 var om lag 520 årsverk finansiert av eksterne midler. Dette er gledelig, og det er viktig at vi kan gi alle gode forskningsvilkår. Dette krever lokaler og annen infrastruktur av betydelig omfang. Departementsbevilgningen er ikke stor nok til å dekke kostnader til infrastruktur for 520 ekstra ansatte. Derfor kreves det ikke bare lønn til de eksternt finansierte, men også dekning av utgifter til infrastruktur og ulike tjenester. Det er slike utgifter dekningsbidraget skal dekke.
Gjennom de siste årene er budsjettmodellen ved Universitetet i Bergen endret på flere viktige områder. Basismidlene til fakultetene er økt betydelig. Alle inntektene som følger med nye studieplasser har gått til fakultetene. I 2009 fikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet også mer midler per studieplass enn det universitetet fikk i statsbudsjettet. Videre har det vært en betydelig økning i videreføring av resultatmidler fra sentralnivået til fakultetene. Nå overføres 75 prosent av både RBO og resultatinntektene for studiepoeng til fakultetene. De to siste årene har fakultetene fått økte resultatinntekter, og flere fakulteter overfører en god del ubrukte budsjettmidler fra 2011 til 2012.
Fra 2012 har fakultetene fått økte ressurser for hver stipendiat og postdoktor som finansieres av departementsbevilgningen. Alle gis med samme sats, i tråd med opplegget som brukes i Forskningsrådet og departementet. I tillegg er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet prioritert med økte utstyrsmidler.
Universitetet i Bergen satser på å bygge og rehabilitere for gode forsknings- og undervisningsforhold. For bare tre år siden flyttet Institutt for biologi inn i nye moderne lokaler, finansiert utenom departementsbevilgningen. Regningen for dette er i betydelig grad belastet universitetets fellesbudsjett, selv om fakultetet har dekket noe mer av utgiftene enn de fakultetene som ikke har fått nye og bedre lokaler.
Samlet sett er det i de senere årene lagt opp til å øke fakultetenes handlingsrom ved at en økende andel av universitetets budsjett er videreført til fakultetene. Konsekvensen blir at en økende andel av kostnadene også må dekkes over fakultetenes egne budsjetter. Det gjelder blant annet kostnadene ved den eksternfinansierte forskningen. Fakulteter og institutter kan velge å påta seg prosjekter uten å få dekket kostnadene til dekningsbidrag. Det vil i så fall kreve bidrag fra basisbevilgningen. Det er viktig at slike beslutninger tas av fakultetene og deres fagmiljøer, der den faglige innsikten og kompetansen er størst. Da er det også viktig at fakultetene selv har oversikt over og kan ta ansvaret for de økonomiske konsekvensene av slike prioriteringer.