Deler frustrasjonen

Mye av det som tas opp i artikkelen ”Frustrert av dårlige forelesningsforhold” er kjent og har vært det i alle fall et par år, også innenfor HF-området, der jeg bruker undervisningsrom. Det går ofte noenlunde bra ei stund etter at rutiner har blitt skjerpa inn, men det ser ut til å bli glemt etter ei stund av dem som skal følge opp.

Siden semesterstart (dvs. ei uke) har jeg opplevd at det har mangla en datakabel, og at en kollega ble henvist til meg fra inst.-adm. for å få låne kritt. Det med kritt var kanskje fordi en annen “frustrert” foreleser hadde forsynt seg med kritt i rekvisitalageret på inst. i all hast uten å si fra. At det ikke er tusj i lokalene er jo også lite bra, men det er visst for å hindre tjuveri. Litt merkelig syns jeg det er. Jeg har også opplevd denne uka at en assistent ikke visste hvordan en skulle kople storskjem mot pc, det vil si hvilken kommando man skulle bruke.

En del av problemet er vel den utbredte reformiveren hos universitetsledelsen. Rutinene skifter så ofte at vi som forelesere ikke holder orden på hvem vi skal henvende oss til, og heller ikke vet hva vi skal forvente oss til enhver tid. Jeg har ikke oversikt over om vi skal ha med oss kritt sjøl eller ikke for tida, f.eks. Jeg har i alle fall tavletusjer, kritt, pekestokk, og nå også skjermkabel, liggende i veska mi. Mye av dette bør være tilgjengelig i tilstrekkelig mengde enten i eller nær undervisningslokalene.