Den lukkete prosessen i CROP - og noen spørsmål til rektor Grønmo m.fl.
Jeg hører til den gammeldagse forskerskolen hvor det å få fakta frem i en sak er grunnleggende, selv om det undertiden kan bli ubehagelig. Derfor er jeg også nødt for å gå i rette med den fremstilling av endringer i CROP som beskrives av rektor, først i På Høyden og deretter i BT 27 mars 2009. For CROP er saken kanskje ikke så viktig, men for diskusjonen om åpenhet på universitetet og ansattes vilkår er den svært viktig.
8 september 2008 sender rektor et brev til International Social Science Council (ISSC) om planlagte endringer i CROP. Kopi av dette brevet går ikke til CROP-sekretariatet og de som er ansatte der. Innholdet blir først kjent i disse dager da jeg etterspør det. Hvorfor får de det angår ikke informasjon?
Jeg har ikke fulgt med i hva som skjer i CROP etter jeg sluttet, men får det i fanget da jeg kommer hjem fra utlandet. Tre dager senere, 12 november, har jeg møte med rektor og dekanus for SV. Jeg får ikke annet svar på mitt spørsmål om hvorfor forskningslederen skal ut enn at rektor har funnet en annen forskningsleder og at det ikke lenger er interessant å ha en forskningsleder som er tilknyttet Høyskolen. Etterpå sender jeg en oppfølgende epost til rektor som ikke finnes i postarkivet. Hvorfor fikk jeg ikke den korrekte informasjon da jeg spurte?
Rektor gir inntrykk av at det har vært en bred debatt om denne saken. Jeg har spurt rundt om på UiB, også folk innen den nære sirkelen til rektor, men ingen er kjent med hva som foregår. Den eposten rektor sender 23 mars 2009 som svar på min forespørsel 11 mars 2009 om hvorfor forskningslederen måtte slutte, bidrar heller ikke til ytterligere avklaring. Hvorfor skulle dette holdes hemmelig?
Rektor hevder at de etablerte spilleregler for valg og godkjenning av programmer i ISSC er blitt fulgt. Det er dessverre ikke tilfelle. De etablerte regler i ISSC er at organisasjonens programmer legges frem til godkjenning annethvert år når ISSCs generalforsamling møtes, herunder også godkjenning av ny leder eller gjenoppnevning av fungerende leder. Slik er det blitt gjort for CROP i alle år, men ikke denne gang. Kvelden før generalforsamlingen i november 2008 møttes ISSCs eksekutivkomite og fikk fra professor Atilio Boron i telefon fra Argentina opplest en beskrivelse av rektors foreslåtte kandidat til vervet som CROPs nye forskningsleder. Det fulgte ikke med verken CV eller program for neste periode til vurdering. Rektor må i siste liten ha bedt professor Boron som er leder for den internasjonale gruppe som skal gi faglig støtte til CROP om en støtteuttalelse. Informasjon om denne henvendelse finnes ikke i UiBs postarkiv. ISSCs generalforsamling ga sin tilslutning.
Da det i 2006 ble kjent at jeg skulle slutte som forskningsleder, kom det flere utenlandske universiteter på banen som gjerne ville være vertssted for CROP og diskusjonen om dette gikk i flere måneder innenfor ISSC. UiB vant frem med et sterkt brev fra rektor som lovet full støtte til både CROP og forskningsleder som etter sin presentasjon ble valgt direkte på ISSCs generalforsamling. Hvorfor fulgte rektor ikke de samme spilleregler?
Presidenten i ISSC, professor Gudmund Hernes skriver i BT 26. mars at ”Slik han kjenner prosessen, valgte (forskningslederen) selv å trekke seg”. Hvorfor har Hernes ikke fått korrekt informasjon?
Jeg har fått flere spørsmål om hvilke tanker jeg gjør meg om denne prosessen og kan bare si at jeg vil gjerne fortsette å leve i den tro at verden er god og at forskersamfunnet fortsatt setter uhildet behandling av fakta i høysetet. At rektor og Gudmund Hernes har felles interesser i denne sak i forbindelse med den store Social Science-konferanse som kommer opp i Bergen i mai, er bare fint. Jeg er mer opptatt av det prinsipielle spørsmål mht å få frem grensene for hva en rektor kan bruke av makt overfor UiBs forskere for å fremme en for de ansatte ukjent politikk. Hvem som kommer til som ny forskningsleder i CROP er uinteressant i denne sammenheng.
Else Øyen
Professor emerita