Udir. Rommetveits avgang har utløst et skred av innlegg i BT og UiBs internavis På Høyden. Vinklingen er med få unntak negativ vis-a-vis dagens rektor Grønmo som beskyldes for maktarroganse, udemokratisk saksbehandling og også tilraning av vitenskapelige resultater oppnådd av andre. Eksrektor, dr. juris. J. Bernt har her bidratt med flere BT kronikker dog uten å klarlegge sine relasjoner til eksdirektøren ei heller hvorfor det var så viktig for ham å få fjernet åremålsklausulen for stillingen til dir. Rommetveit.
Bakgrunn – det direktørstyrte UiB
I Udir. M. Lerheims tid tok direktørene over mye av styringen ved UiB; det medførte også stillingsopprykk slik at antallet direktører med sine konsulenter økte jevnt mens det var tilnærmet ansettelsesstopp i vitenskapelige stillinger.
Hvorfor er ikke dette kartlagt bedre ? Da Udir.-stillingen ble utlyst på nytt var det med en åremålsklausul på 6 + 6 år. Under Bernts rektorat ble denne klausulen opphevet, faktiskt drevet igjennom av Bernt, samt gitt lønnopprykk til Statens Sjefsregulativ. Hvorfor denne handlingen fra Bernts side - på tvers av all organisasjonserfaring og vektlegging av demokratisk styre ved UiB? Selv i sagatiden gir Snorre flere eksempler på nyvalgte konger som ikke ville “arve” forgjengerens mange “småkonger” og kvittet seg med noen av disse på en heller brutal måte. Idag er denne prosessen sivilisert; ved regjeringsskifter for vi nye statsråder men også mange nye statssekretærer, rådgivere og konsulenter – altså stabsfunksjoner tillagt fagstatsråden.
Det demokratiske styrte UiB – en illusjon
Det er ikke uenighet om at UiB har vært direktørstyrt og grunnen er åpenbar – ofte ikke spesielt egnete kandidater blir valgt til rektorer og dekaner. Det er ingen form for kvallifikasjonssikring – de bare velges – en akademisk variant av gatens parlament. Paradokset her er at søker du en utlyst professorstilling så blir dine kvalifikasjoner grundig vurdert av en 3-persons komite. Den annen faktor er at rektor og dekaner ikke er tillagt egne stabsfunksjoner – dette må kanaliseres gjennom direktørstabene. Dette er selvsagt ingen god løsning ikke minst fordi direktørene er fast ansatt mens rektor og dekanhverv er tidsbegrenset til 4 + 4 år.
Utøvelse av faglig lederskap ved UiB
Jeg var professor i 14 år ved Mat.Nat.fakultetet og opplevde et alment fravær av faglig ledelse på alle 3 nivåer (institutt, fakultet og rektorat). Det kan sammenfattes som mye prat og møter og ytterst lite handling og faglige aktiviteter på vitenskaplige premisser. Et illustrerende eksempel er at enhver henvendelse til Mat. Nat.fakultetet alltid involverte direktøren der – unntaksvis var det svar fra både dekanus og direktør. Jeg kan jo ta feil med denne karakteristikken av faglig lederskap ved UiB så det vil være verdifullt om eksrektor Bernt kan gi en kort oppsummering fra sin tid som universitetets øverste leder – hvilke tiltak som ble fremmet og ikke minst resultater som ble oppnådd.
Pågående rektorvalg
Innlegg i Rommetveit-saken inngir tidvis negative og ikke minst feilaktig kritikk mot rektor Grønmo. Et ankepunkt er at direktørsaken har kostet UiB kr. 10 mill. Æres den som æres bør – jeg vil gi ex-rektor Bernt kreditt for dette som påpekt i det foregående. Så var det ytterste positive resultat at UiB nylig hadde rykket frem på den internasjonel akademiske rankinglisten. En lokal advokat har funnet ut at grunnlaget ble lagt før Grønmo ble rektor – legmanns betraktninger i faglige henseender inngir ikke tillit. Det siste var den gledelig økningen i antall doktorgrader og ikke minst ved det Medisinske fakultetet hvor en ikke kunne gi Grønmo den minste kreditt for dette. Dette utsagnet skurrer ikke minst fordi doktorandene ved Med. Fak. er veldig godt voksne – for noen år tilbake lå gjennomsnittsalderen på 40 + år – dette er negativt i forskningsmiljøer.
Til slutt; en positivt attest til rektor; nemlig at han gitt oss universitetet tilbake, det vil si til de vitenskapelige ansatte, og jeg har mange kolleger med meg her.