I leserinnlegg i På Høyden er det stilt spørsmål om opplegget for gjennomdrøfting av ledelses- og styringsformer ved UiB. I det følgende vil jeg redegjøre for den prosessen som er lagt opp for å sikre en bred diskusjon av ledelses- og styringsformer ved alle nivå i institusjonen.
Universitetsstyret behandlet spørsmål om ledelses- og styringsformer høsten 2004 - se særlig sak 96/04. Som kjent ble det fattet vedtak om å ha valgt rektor og valgte dekaner, og å innføre ordning med ansatte instituttledere. Med innføring av ordning med ansatte instituttledere, ble instituttstyrene med beslutningsmyndighet erstattet av rådgivende instituttråd. På instituttnivå finnes det altså ikke lenger noe kontrollerende organ.
Av våre seks fakulteter har fire institutter, og HF- fakultetet fikk som det siste fakultetet ansatte instituttledere sommeren 2007. Først ute var MN- fakultetet som ansatte ledere på instituttnivå fra 2003. Samtidig med innføring av ny ordning ble instituttstrukturen endret – med overgang til større institutter.
I følge universitets- og høyskolelovens bestemmelser om ledelses- og styringsform på institusjonsnivå, kan universitetsstyret velge mellom to alternativer. Hovedmodellen er valgt rektor som styreleder. Med 2/3 flertall kan styret velge å ansette rektor. Rektor blir da styrets sekretær og universitetsstyret får ekstern leder, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
Denne bestemmelsen ble foreslått endret i utredningen fra Stjernøutvalget. Der ble det som kjent foreslått å gå bort fra ordningen med valgt rektor som hovedmodell. Det ble videre foreslått å endre loven slik at det skulle være obligatorisk med ekstern styreleder. Forslaget fra Stjernøutvalget ble omtalt i utkastet til høringsuttalelse fra UiB som ble drøftet i universitetets grunnmiljøer i vår. Universitetsstyret behandlet høringsuttalelsen 24.04. i år og vedtok enstemmig å avvise disse forslagene fra Stjernøutvalget. Det ble gitt tilslutning til dagens ordning ved UiB, med valgt rektor. Siden har statsråden avvist å fremme forslag om endring av lovbestemmelsen.
På dette grunnlaget ble det lagt opp til en enkel høring om ledelsesform på institusjonsnivå ved UiB. I begynnelsen av juni ble temaet tatt opp i universitetets lederkonferanse på Solstrand og i brev 30.7. ble fakultetene, studentene og fagforeningene bedt om å komme med eventuelle kommentarer til forslaget om å fremme sak om ledelsesform på institusjonsnivå for styret i møtet i september. Frist til å gi innspill ble satt til 10.9.
Ingen fremmet forslag om at UiB bør endre ledelsesform på institusjonsnivå, men fire av fakultetene ba om å få lengre tid til å drøfte spørsmålet om ledelsesform på institusjonsnivå. Det kan selvsagt gis mer tid til disse drøftingene og i brev av 24.9. gis det forlenget frist til 1. november når det gjelder institusjonsnivået, slik at ledelsesform på institusjonsnivå kan behandles i styremøte 20.11.
Drøftingen av ledelses- og styringsformer på fakultets- og instituttnivå har vært varslet lenge. For å systematisere denne har universitetsledelsen nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et drøftingsnotat. Dette notatet skal sendes på høring til fakulteter og organisasjoner i begynnelsen av november. Det er ønskelig at fakultetene arrangerer åpne møter i forbindelse med høringsrunden. Sammen med høringsuttalelsene vil notatet danne utgangspunkt for styrets behandling av ledelses- og styringsformer på fakultets- og instituttnivå på møtet i februar.
Som del av grunnlaget for arbeidsgruppen, vil Rokkansenteret gjennomføre en enkel spørreundersøkelse blant alle ansatte ved UiB. I spørreundersøkelsen vil det være spørsmål om syn på ledelsesmodeller på ulike nivåer, inkludert institusjonsnivået. Det stilles også spørsmål om holdninger til og erfaringer med ulike typer av kollegiale organer. I tillegg skal Rokkansenteret gjennomføre noen gruppeintervjuer. Også resultater fra disse vil bli stilt til rådighet for arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen har fått følgende sammensetning:
Stipendiat Inger Lise Teig, Institutt for sosialantroplogi
Førsteamanuensis Lise Øvreås, Institutt for biologi
Professor Nils Gilje, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Leder Ben Holan, Norsk studentunion
Seniorkonsulent Johanne Spjelkavik, Det juridiske fakultet
Ass. fakultetsdirektør Ove Borge, Det psykologiske fakultet
Professor Nina Langeland, Det medisinsk-odontologiske fakultet
Arbeidsgruppen har i sitt mandat fått i oppdrag å legge vekt på følgende tema for hvert av de to nivåene (institutt og fakultet):
- Rekrutteringsmåte for lederen – valgt eller ansatt
- Mandat for lederen – delt eller enhetlig ledelse
- Mandat for kollegiale organer – besluttende myndighet (eventuelt i bestemte sakstyper) eller rådgivende funksjon
Arbeidsgruppen anbefales også å drøfte hvorvidt alle institutter og fakulteter bør ha samme ledelsesmodell, eller om hvert institutt eller hvert fakultet skal stå fritt til selv å velge ledelsesmodell. Drøftingsnotatet fra arbeidsgruppen vil bli sendt på høring i begynnelsen av november, med frist for uttalelser 30. januar.
Intensjonen er at fagmiljøenes og organisasjonenes vurderinger, sammen med Rokkansenterets undersøkelse og drøftingsnotatet fra arbeidsgruppen, skal gi et godt grunnlag for universitetsstyret til å ta stilling til universitetets fremtidige ledelses- og styringsformer i styremøtet 19. februar 2009.