Effektive kutt i utslipp av skadelige klimagasser kan ofte være langt mer effektive om de gjennomføres eksternt, så også når det gjelder eget klimaengasjement for ansatte ved Universitetet. Det henvises her til det meningsløse papirforbruket i reklameøyemed hvor våre dagsaviser opptrer som verstinger – langt mere enn det som havner i postkassen. I tillegg til den daglige papirbruken i avisene kommer fete reklameinnlegg i selve avisen. For eksempel; jeg bor i Sandviken og har null interesse for reklameinnslag fra kjøpesentre som Vestkanten og Sartor eller tykke blader med boligannonser fra diverse meglere. Mine synspunkter deles med de aller fleste i de nordlige bydeler, så hvorfor belemre oss med all denne reklamen? Enklest er det bare å tilpasse bilagene til bydelene evt ha doble aviskasser – den for reklamemateriell tømmes av avisbudet om adressatene ikke ønsker denne reklamen.
Bergens Tidende (BT) kommer på døren hver morgen og utgjør et positivt tillegg til frokosten. Avisen leses stundom slik at øyet blir stort og vått så jeg må ta av meg brillene for å sjekke om synet er i orden. Grunnen til dette er naturligvis de store bildene som følger med mange innlegg og artikler inne i avisen - typisk for våre regional- og riksaviser. Med det nye tabloid-formatet er en avisside 40x28 cm2 og daglig er det bilder på denne størrelsen - hvorfor? Tar avisene høyde for manglende leseferdighet hos den oppvoksende slekt? - et bilde utgjør mer enn 1000 ord som det heter. Alle har vel sett mange bilder av ‘landsmoderen’ Gro, men nylig var damen i fokus igjen og BT spanderte nesten et helsides bilde av henne. For å være korrekt; avisen anvender et billig optisk triks her; hver side av BT har 5 spalter slik at store bilder presenteres på en dobbeltside med for eksempel 3 og 2 spalter på de respektive sider. Spesielt sportssidene har store fargebilder, ikke minst når eliteserien sparkes i gang og det lokale eliteserielaget kommer på banen. Ellers, hver dag er det 4 sider med TV- og radioprogrammer som ansees helt overflødig. Fredagsbilagene dekker hele uken og ellers finnes TV-programmene i nettaviser, internett, tekst-TV og på TV.
Annonseformat kan lett reduseres med 25 - 50 % ikke minst fordi jobb – og boligsøkende i stor utstrekning bruker internett til dette. Avisene har ofte egne annonser i avisen og dette krever en hel side selv om teksten kun er på noen få linjer. Rundt regnet kan en anslå at det burde være mulig å kutte i dette tilfellet BT daglig med 10 sider, dvs 5 ark som utgjør 200 000 meter eller 200 km avis daglig (opplag satt til 100 000 eksemplarer); enhet 1 ark av 0.28 cm bredde. Siden BT kommer ut ca 360 ganger pr år blir dette 72 000 km eller 2 ganger rundt ekvator (2x3.14x6370 = 36 000 km). Tar vi med andre dagsaviser, så blir daglig opplag minst 1 million og dette vil tilsvare et ‘avisbånd’ 20 ganger rundt ekvator - det er ikke regnet med de mange bilag som også leveres samtidig med avisene - eiendomsbilag, sportsutstyr, etc.
En mer moderat holdning til papirforbruket i norske aviser vil gi store miljøgevinster; papirprosessen starter med svære skogsmaskiner i barskoger, og derfra biltransport til fabrikker, bruk av strøm & kjemikalier for å lage cellulose, papir og så videre med bil til avistrykkeriet og endelig frem til leserne. Slutten på dette ‘kretsløpet’ er papirinnsamling/gjenvinning evt søppelforbrenning. Nå har Norge bevilget ca 15.
milliarder kroner for å stoppe nedhuggning av tropisk regnskog. Noe pussige egentlig, fordi f. eks. Brasil hevder ‘sjølråderett’ til eget land, dvs. samme argument som mange tilhengere av de rød/grønne partier hevder i sin motstand mot EU-medlemskap. Med andre ord, det er ikke åpenbart at Norge vil lykkes med et slikt dristig politisk initiativ selv om pengene blir brukt til slike formål. Viktig er det naturlig nok at en ikke går ‘berserk’ i egne barskoger og i denne sammenheng fremstår norske aviser som miljøverstinger til tross for sine miljøengasjementer og fagre ord om å ta vare på miljøet. Med andre ord, steinkasting i glasshus er åpenbart en risikosport.
Eystein S. Husebye (prof., eme.)