Dere får ha meg unnskyldt, for jeg lar meg lett bevege og det skal ikke så mye til før en tåre faller. Men i dag er det en gledens tåre! For det er jo underviserens drøm å ha studentene med på laget.
Det ante meg at det er et aldri så lite snev av skinnuenighet mellom meg og Synnøve Mjeldheim Skaar og studentorganisasjonene om teknologisering og modernisering av undervisningen. Klart vi vil ha begge deler. Men Olga Dysthe har kanskje fanget kvintessensen i saken i det at “den beste måten å lære på er gjennom aktiviserende undervisningsformer”. Og her kan teknologisering være til stor hjelp, men det er ingen forutsetning - ei heller noen garanti. Men jeg har absolutt ingen motvilje mot å bruke ny teknologi i undervisingen. Mitt poeng er at det er andre aspekter ved undervisningen som kan være langt mer vesentlige for kvaliteten enn bruk av fancy teknologi.
Jeg setter ualminnelig stor pris på at Skaar og studentorganisasjonene engasjerer seg i undervisningskvalitet, og temaet fortjener å bli diskutert. Her er mye å gjøre. La meg derfor benytte anledningen til å problematisere det litt mer. Bruk av podcast, slik Skaar nevner, kan tjene som eksempel.
Jeg er en ivrig bruker av audio-podcast, og de som kjenner meg vet at det ofte sitter en liten høytaler i mitt venstre øre. Dette har lært meg at en god podcast er laget med dette for øret, - dedikert og tilrettelagt for lytting, - slik som radio. Jeg elsker radio fordi det gir så gode bilder, for å si det med fotografen Morten Krogvold. For tiden lytter jeg til Neil MacGregor sine daglige kvarter med godbiter fra British Museum i “A History of the World in 100 Objects” (per podcast fra BBC Radio 4. Ufattelig bra. Men museumsdirektør MacGregor og hans team har brukt 4 år på å lage dem. Og her er mitt poeng: Det koster å lage god undervisning, enten det er en klassisk forelesning, en teknologisert forelesning eller en podcast. Og det koster mye.
Men jeg mener det er rett å investere i god undervisning dersom vi skal lage og opprettholde en god, ja helst fremragende utdanning. Det krever investering i kroner, timer og menneskelige ressurser. Skaar foreslår at vi skal legge ut forklaringer av de grunnleggende og tunge teorier i forkant av forelesningen på podcast. Klart vi kan gjøre det. Vi kunne kanskje, litt lettvindt, ha lagt ut opptak av fjorårets forelesninger, slik mesteparten av materialet på iTunesU er. Men ren audio av forelesninger blir sjelden bra. Det må lages dedikert og regisert. Gode video-podcast krever enda mer. Det blir det en prioriteringssak. Kvalitet koster.
Det virker kanskje litt feigt og byråkratisk å gjøre dette til en prioriteringssak. Men det er nettopp dette Universitetet må gjøre: Identifisere hva som gir best kvalitet (j.fr. det som Olga Dysthe og Gaute Velle påpeker ogmine momenter i forrige innlegg) og så prioritere ressursene i de retninger. Det er grundig dokumentert at undervisernes tid er en knapp ressurs og at dette må balanseres mot behovet for sammenhengende tid til forskning.
Det er derfor jeg advarer mot at store ressurser brukes på teknologisering av undervisningen uten at effekten på kvaliteten er nøye vurdert. Jeg mener det er store kvalitetsgevinster å hente også på andre fronter.
Men motvillig mot bruk av ny teknologi i undervisingen, - det er jeg ikke!