Det har vært med interesse og ikke minst undring jeg har fulgt med Grønmo og hans rektorats oppsummeringer av sine bidrag for utviklingen av UiB og omgivelsene. Denne profileringen er karakterisert av å selge forhold som er uklare, ta kreditten der andre både har initiert og gjort det vesentligste arbeidet, og ikke minst helt uten erkjennelse av hva UiB har mistet av muligheter i denne perioden.
Mitt perspektiv er at jeg satt i Universitetsstyret og var prorektor gjennom forrige periode og har fulgt med rektoratets initiativ og handlekraft i denne perioden. Det ble et rektorat med utredninger og handlingsplaner som varemerke, men med mange tapte muligheter som resultat. Det er derfor viktig at de som nå skal velge nytt rektorat virkelig ser at de har mulighet til å velge en ny og mer kraftfull rektor, enn å få Grønmo i en ny periode.
Jeg vil peke på 5 forhold:
1. Det internasjonale forskningsuniversitetet.
Da nåværende rektorat startet var det med et bakteppe fra en UiB-strategi som i 2005 hadde satt en del tydelige og utfordrende mål. Det ene forholdet som var sterkt forankret i denne strategien, var understrekningen av målet om UiB som et internasjonalt forskningsuniversitet. Jeg ser med interesse at dette nå frontes verbalt av rektor, en profilering jo Grønmo ikke ville ha i sin daværende valgkamp. Til tross for at Grønmo nå selger dette i sin kampanje, viser denne perioden at det fra ledelsen ikke har vært noen satsing på dette.
Med hensyn til SFF-satsingen kom det bare ett nytt senter til UiB. Den første SFF-runden ble tilrettelagt og utviklet ved aktive bidrag fra daværende ledelse, ikke minst universitetsdirektør Rommetveit sammen med rektoratet. I den siste runden tapte UiB kraftig. Den svake institusjonelle satsingen der og i forhold til de andre store mulighetene, ligger i blant annet manglende innsats for å kunne virkelig bygge og støtte gode søkermiljøer. Her har det blitt vist liten kraft fra Grønmos rektorat.
I den nåværende periode er det kommet en del store finansieringer på prosjektnivå. Jeg ser det i mitt eget miljø, SIH, hvor det har det blitt har jobbet fram gode prosjekt og bevilgninger med blant annet med NFR, EU og NUFU-finansieringer. Disse store prosjektfinansieringer har kommet uten drahjelp eller oppfølging fra nåværende rektorat. Faktisk er ressursrammene fra UiB til vår miljø blitt markert reduserte på tross av store innvilgede prosjekter og gode evalueringer.
I tillegg faller dette forholdet sammen med en avslutning av den fleksibilitet og dynamikk som UNIFOB gav oss som redskap, og markert mindre tyngde og engasjement administrativt fra UiB etter at Rommetveit blei fjernet.
Det har vært en rektorperiode med tapte muligheter for oppfølgingen av målet om UiB som et forskningsuniversitet .
2. Forholdet til omgivelsene.
På sin oppsummeringsside beskriver rektoratet dette som et område hvor de virkelig har gjort noe. Men hva ser en?
En handlingsplan for UiBs forhold til omgivelsene ligger nå som et forslag med innspill fra en referansegruppe: Den er bra, men kommer for det første mange år for sent.
I denne rapporten ser jeg få spor som viser hva UiB gjennom nåværende rektorat har bidratt med.
”Bergensscenarier 2020” var en meget viktig prosess hvor UiB var aktive og sentrale før Grønmo tiltrådte. Denne gav spennende og viktige utfordringer til regionen, næringslivet og UiB, men UiB-ledelsen har i beste fall vært tafatte med oppfølgingen av dette mulighetsrommet.
Bergen og Bergensregionen satte et paradigmeskifte i tenkning gjennom ”Strategisk handlingsplan for Bergensregionen”. UiB-ledelsen har knapt behandlet innstillingen, og gjort noen vesentlig oppfølging gjennom deltakelse, og egen agendasetting synes å være svært liten. At UiB er med i ”Businessregion Bergen” er sjølsagt, men visjonen, kraften og dynamikken som UiB kunne ha vist, ser jeg lite til fra mitt ståsted.
Vestnorsk Nettverk og UHnett Vest er også en sjølsagt og viktig arena som har vart i flere perioder. Hvor inkluderende og stimulerende har UiB vært i denne perioden for institusjonssamarbeid, forskningsgruppesamarbeid, for partnerskap i doktorgradsutdanning og gradsprogram samarbeid? Noen få eksempler kan en finne, men aller mest ser en manglende involvering og raushet fra UiB.
Det har vært en rektorperiode med tapte muligheter i bergens- og vestlandsregionen
3. Synlighet av UiB internasjonalt.
Det er interessant at det etter 4 år endelig er kommet på plass en portal for internasjonalisering av vår virksomhet, et arbeid som blei initiert i 2004. EURAXESS (tidligere ERA MORE) som er den internasjonale portal og verktøy som vi er med i, har UiB tidlig forpliktet oss til å bruke. Oppfølgingen fra UiB og UiB-ledelsen har vært svak.
Rektoratet viser til viktigheten av å være aktive i noen viktige internasjonale nettverk. European University Association (EUA) har jeg spesielt fulgt med i denne perioden. UiB-ledelsen synes å være helt usynlige når det gjelder deltakelse, bidrag og involvering. Jeg kan der nevne to av de sentrale arenaene som jeg sjøl kjenner godt: Europeisk Forskerutdanning, inkludert Council for Doctoral Education(CDE); og åpen publisering , ”Open Access”, og kunnskapsforvaltning. UiB-ledelsen har vært totalt usynlige i disse prosessene.
I den nåværende rektorperioden har det internasjonalt og nasjonalt vært viktige prosesser og ikke minst arbeid med åpen publisering av vitenskapelige artikler og et fokus på synlighet og rangering av universiteter. Fra 2005 har UiB hatt en vedtatt og meget offensiv strategi på dette feltet, ikke minst gjennom Bergen Open Research Archive (BORA). Mens EUA, ERC og en rekke universitets- og forskningsråd har fulgt dette feltet opp, har Grønmos ledelse i liten grad fulgt dette opp. Hvis ikke Universitetsbiblioteket hadde sjøl fulgt dette opp ved UiB og nasjonalt, hadde momentet til UiB vært borte. At det nå endelig lages en utredning om ”Open Access” av forskningspublikasjoner, bekreftes igjen at utredninger og ”ikke handling” har vært Grønmos varemerke. Når en så ser på hvordan resultatene av digital synlighet av forskningsresultat virker positivt inn på UiBs synlighet gjennom ulike rangeringer, er det klart at blant annet BORA også her har vært vellykket. Til tross for at dette var godt forankret i strategien til UiB fra 2005, har rektoratet i siste periode vist en tafatthet på dette feltet som undrer meg.
Det har vært en rektorperiode med tapte muligheter i å gjøre UiB synlig i det internasjonale forskersamfunnet
4. Forskerutdanning.
Forskerutdanning har vært et felt hvor nåværende rektorat prøver å vise retorisk kraft. Realitetene er at både strategien, profilen og handlingselementene var helt på plass da nåværende rektorat tok over i 2005. UiB hadde på dette tidspunktet fått stor kreditt og applaus internasjonalt for sin profil i doktorgradsutdanning.
Handlingsplanen og Håndboka som nå er utviklet ved UiB er bra, men kommer for det første så seint at en lurer på hva en egentlig ville med den. For det andre ser jeg at rektoratets rolle i denne periodene har vært mer å devaluere sider ved den vedtatte profilen for forskerutdanningen. Det gjelder ikke minst den institusjonelle profilen, med en grad, ett program, vektlegging av forskningsgruppene som basis og ikke minst åpenheten for tverrfaglighet og institusjonelt samarbeid. Rektoratet har i stor grad beveget denne mot mindre mulighet for tverrfaglighet og større vekt på fakultære rammer.
Det har vært en rektorperiode med vekt på forskerutdanning, men med tapte muligheter for utvikling av dette feltet.
5. Globale viktige spørsmål og ”utviklingsrelatert virksomhet”.
I denne rektorperioden er det med unntak av et aktivt arbeid med den internasjonale sommerskolen i forskning som viserektor for internasjonalisering har gjort en god jobb med, skjedd svært lite fra Grønmos rektorat i dette hovedstrategifeltet for UiB. Mens andre norske universitet satser har UiB i beste fall gjort noen organisasjonsendringer. Grunnlaget for disse organisatoriske endringene var lagt av det forrige styret. Hva som skjer med ivaretaking og utvikling av ”UNIFOB Global” etter at Unifob blei devaluert som redskap for Universitetet, er det vel ingen som vet ennå.
I forhold til ”Helse og Utvikling” har den organisatoriske endringen som et nytt institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet vært bra, men kom samtidig med en markert reduksjon av kjerneressursene fra UiB. Dette har skjedd til tross for svært gode internasjonale evalueringer, store eksterne prosjekt og verbal støtte og verbal applaus fra UiB-ledelsen.
Klima, fattigdom og helse blir beskrevet som et vesentlig resultat av det nåværende rektorat. Realitetene er at dette blei initiert i forkant av Grønmos rektorat. En mulig iverksetting kom i beste fall svært seint i forhold til nasjonale posisjoneringer og muligheter, og er fremmet vesentlige nye ressurser . Den utviklingen som tross alt har skjedd, gjennom Nile Basin Research Programme og samarbeidet mellom Bjerknessenteret og Senter for internasjonal helse, har skjedd helt uten hjelp eller støtte fra Grønmos rektorat og UiBs ledelse.
Det har vært en rektorperiode med tapte muligheter i UiBs strategiske satsingsfelt ”Globale utfordringer og Utviklingsrelatert forskning”.
Valget av ny rektor ved UiB er en mulighet til å velge en ny rektor og et nytt rektorat med et perspektiv, handlingskraft som gir styrkede muligheter for UiB som et internasjonalt kraftfullt forskningsuniversitet.