Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Denne måneden fikk jeg presentert tall fra førstebibliotekar Susanne Mikki sin rapport «Publiseringsstatistikk 2005-2014» av På Høyden, og ga et par kommentarer til resultatene.
Journalisten fremhevet kjønnsforskjellen i publiseringsstatistikk mellom kvinnelige og mannlige forskere, som Hege Høyvik Bye og Sigurd William Hystad senere har påpekt er forsvinnende liten.
I stort publiserer kvinnelige og mannlige ansatte like mye som deres andeler blant ansatte skulle tilsi. Jeg er enig med Bye og Hustad i at denne likheten mellom kjønnene er mer oppsiktsvekkende enn ulikheten.
Tidligere har ansvar for hus og hjem blitt brukt som forklaring på ulikheter i faglig produksjon mellom kjønnene. At publiseringsgraden er tilnærmet lik tyder på at disse byrdene fordeles jevnere i dag, noe som i så fall er positivt.
Alternativt tyder det på at kvinnelige ansatte holder publiseringstrykket oppe til tross for «barnehagehenting og fiskekakesteking», noe som i så fall stiller kvinner i et fordelaktig – snarere enn negativt – lys.
Universitetet i Bergen har reelle likestillingsutfordringer som rektoratet er opptatt av, blant annet kjønnsskjevheten i andelen vitenskapelige ansatte. Derfor er jeg enig med Bye og Hustad i at det ikke er noen grunn til å overdrive eller oppkonstruere forskjeller mellom mannlige og kvinnelige ansatte der de er tilnærmet fraværende.