En forsker og hans forskergruppe, et institutt og et helt universitet er hengt ut over flere sider i FiskeribladetFiskaren onsdag 6. april. Den berørte person er avbildet og navngitt, mens anklagene blir fremsatt anonymt og ubekreftet. Bakgrunnen for dette oppslaget, som har svertet et helt forskningsmiljø som uprofesjonelt og uhygienisk, og som nå har preget hverdagen til ansatte og studenter i lang tid, er et såkalt varsel til Mattilsynet, innsendt i januar i år. En serie dårlige vurderinger førte denne saken langt ut på viddene. FiskeribladetFiskaren er sterkt medskyldig i dette.
Varsleren har nå stått frem og erkjent at varselet aldri skulle vært sendt. For det første har et varsel om hygiene på et forskningslaboratorium ikke noe i Mattilsynet å gjøre, for det andre står det ikke i hverken Mattilsynet, instituttet eller andre sin makt å gjøre noe med hendelser eller tilstander som ligger flere år tilbake i tid, og for det tredje burde det som har med risikoelementer ved praktisering av rutiner å gjøre, etter at institutt og fakultet har brukt ca. 20 mill. kr på å få på plass tipp-topp moderne laboratoriefasiliteter for dette forskningsmiljøet, vært tatt opp internt. Faglige uenigheter om hva som kan påvirke et analyseresultat finnes det andre arenaer for å diskutere.
At Mattilsynet velger å la Fiskarens journalist Kjersti Sandvik få innsyn i dokumentet, til tross for at varselet ikke er behandlet eller sendt dem varselet gjelder, må også bero på meget slett vurderingsevne hos Mattilsynet. Ikke bare har journalisten fått innsyn, men også andre som har ringt opp Mattilsynet har fått referert innholdet i varselet, uten noen dokumentasjon på hvem det er som har ringt. Denne håndteringen av sensitiv informasjon må Mattilsynet stå til rette for.
For det tredje var det en særdeles slett vurdering av journalist Kjersti Sandvik og FiskeribladetFiskarens redaktør Nils Torsvik å trykke dette oppslaget 6. april. Varsleren selv sa ifølge ham selv til journalisten at dette ikke hadde noe i pressen å gjøre, og nektet å uttale seg. De andre kildene avisen har brukt er anonyme og tør ikke stå frem, mens den anklagete er hengt ut med navn og store bilder både på forsiden og inne i bladet.
I «Vær varsom»-plakaten til Pressens Faglige Utvalg (PFU) sier punkt 3.1: Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. I punkt 3.2. heter det: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder,(…). Videre står det i 4.7.: Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning,(…).
Når både varsler, den anklagete, og undertegnete (på telefon fra Frankrike), uten å ha fått innsyn i selve varselet, prøver å få frem at denne saken ikke har noe i pressen å gjøre, at den beror på misforståelser og faktafeil, og at den dermed må betraktes som en ikke-sak, får tydeligvis ikke «Vær varsom»-bjellen til å ringe hos Fiskaren. Tvert i mot, kan det nesten virke som. Denne særdeles dårlige vurderingen fra Fiskarens side var det som gjorde saken til en mediesak som har gjort stor skade på personer og forskningsmiljøet vårt. Dette vil vi måtte følge opp med en klage til PFU.