Berit Rokne kommenterer i På Høyden 19.03.09 innlegg prorektorkandidat Ernst Nordtveit og jeg har skrevet vedrørende etablering av Sentre for fremragende undervisning (SFU) i Norge.
I et rektorvalg må det være lov å løfte blikket litt og se fremover. Vi ønsket i våre innlegg å vise at vi har ambisjoner på vegne av UiB og at vi ser behovet for å være i forkant av utviklingen på dette området. Vi ønsket med våre innlegg å vise at vi har visjoner om å øke kvaliteten på den undervisning UiB gir sine studenter, og ambisjoner om å realisere disse visjonene.
Vi er selvsagt kjent med at det i forkant av en eventuell tildeling må søkes! Vi har imidlertid vært mest opptatt av intensjonen bak den foreslåtte ordningen, nemlig en ambisjon om økt kvalitet i norsk høyere utdanning. UiB må både være en pådriver for å få etablert slike sentre og å få lagt minst ett slik senter til UiB. I vårt program har vi understreket at utdanningen ved UiB både må være forskningsbasert og basert på det beste i moderne pedagogikk.
Vi opplever at Berit Rokne i sitt motinnlegg er mer opptatt av å så tvil om vår kunnskap om den pågående nasjonale prosessen frem til en mulig etablering av slike sentre, enn å klargjøre sin egen holdning til dette. Det er naturligvis rett, det Rokne skriver, at man ikke selv kan utrope seg som senter for fremragende undervisning. Vi prøver imidlertid å være et skritt foran: For oss er det viktig at UiB er forberedt på den prosessen som kommer og de strenge krav og kriterier som helt sikkert blir stilt. Etablering av sentre for fremragende undervisning vil være et viktig tiltak for utvikling av universitetspedagogikk og utprøving av nye undervisningsformer og andre elementer som fremmer læring, og kan virke fornyende for hele UiB.
Vi ser det som en ledelsesoppgave at UiB forholder seg proaktivt til nasjonale virkemidler som skal fremme kvalitet innen så vel utdanning som forskning. Med de strenge kriteriene vi kan forvente vil ligge til grunn for å vinne fram i konkurransen dersom en SFU-tildeling blir etablert, er det nødvendig at UiB er forberedt den dagen utlysningen foreligger. Vi er kjent med at man ved UiO allerede begynner å tenke i disse baner. Vi har sagt til studentene at vi mener det skal være et kvalitetsstempel å ha utdanning fra UiB, og vi ser på den potensielle SFU-ordningen som et godt virkemiddel i å realisere en slik ambisjon. Og skulle ordningen – mot alle odds – likevel ikke bli etablert i Norge er SFU-ambisjonen også et uttrykk for at Rolf Reed, Ernst Nordtveit og jeg er opptatt av en videre styrking av utdanningskvaliteten ved UiB, eventuelt med andre virkemidler, men inspirert av SFU-ideen!
Jeg er selvsagt kjent med at mye godt arbeid allerede er lagt ned ved UiB for å heve studiekvaliteten. Rokne trekker fram Ugleprisen og Læringsmiljøprisen. Jeg er enig i at dette er gode insentiver, men jeg registrerer med en viss undring at Rokne ikke også samtidig nevner den stimuleringsordningen som Ugleprisen er en del av i, nemlig Program for evaluering og kvalitetsutvikling. Gjennom dette programmet har fagmiljøene ved UiB i mer enn 10 år søkt om tilskudd til utprøving av tiltak som skal styrke utdanningskvaliteten. Vi vil bygge videre på dette arbeidet og disse stimuleringsordningene til beste for UiBs nåværende og kommende studenter.