Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Vi skriver på vegne av Sosialdemokratisk liste. Som indikert i våre tidligere samtaler stiller vi Sosialdemokrater oss undrende til måten kvoteringsregelen har blitt fortolket ved valget av studentenes universitetsstyrerepresentanter. Vi ønsker at valgstyret vurderer sin håndhevelse av reglementet på nytt, og gir en begrunnelse for sin reglementsfortolkning. Valgordningen for universitetsstyrevalget er preferansevalg. En preferansevalgsordning sikrer at kandidatene som velges mottar et flere preferanser enn sine motkandidater. Derav følger også proporsjonale valgresultater, ettersom preferansefordelingen tenderer til å følge kandidatenes partier. Kvoteringen ble gjennomført ved at Peter Hatlebakk, Sosialdemokraten med nest flest stemmer ble strøket, og Studentlisten/de Liberales kandidat, Hanne Kvilhaugsvik, med tredje flest stemmer, ble utropt til vinner. Hun stilte til valg sammen med kandidaten som fikk flest stemmer. En slik måte å kvotere på strider mot selve valgordningens system. 2-preferansestemmene til Hatlebakk, som kom gjennom flere delingsrunder enn Kvilhaugsvik, teller ikke med ved valg av noen av de to kandidatene. Følgelig blir også valgresultatet svært uproporsjonalt: nesten halvparten av stemmene ble gitt til venstrefløyens kandidater, men venstrefløyen blir ikke representert overhode i Universitetsstyret. Kvilhaugsvik har, etter fjerde delingsrunde, støtte fra mellom 1/4 og 1/5 av velgerne, så en slik fortolkning av kvoteringsregelen kan svekke valgets demokratiske legitimitet. I det sentrale valgstyrets reglement, §17 nr. 2 heter det at “Viser det seg ved opptelling ved preferansevalg eller flertallsvalg at ett kjønn vil få færre representanter enn det som kreves i pkt. 1, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn såvidt mulig opp, inntil man har oppnådd slik balanse”. Vi mener at denne formuleringen må forstås slik at de kvinnelige kandidatene skal “rykke opp”, og at førstepreferansestemmene fra de mannlige overskytende kandidatene, Oppedal og Hatlebakk omfordeles etter preferanser blant dem. En slik fortolkning følger preferansevalgets system, og sikrer valget av den kvinnelige kandidat som nyter størst støtte blant velgerne.