Er løfter om en mer rettferdig fordeling å kjøpe stemmer?

Er løfter om en mer rettferdig fordeling å kjøpe stemmer? Noen bemerkninger til Grønmo og Heiret

Juridisk fakultet har i svært mange år vært i en spesielt vanskelig rekrutteringssituasjon. Konkurransen om juristene er hard; det er mange godt betalte jobber andre steder som frister. Frem til for få år siden, har juridisk fakultet ansatt alle førstekompetente som har ønsket jobb ved fakultetet, men likevel har vi ikke vært i nærheten av å ha et rimelig fornuftig forholdstall fast ansatt pr student. Det har ført til at jusstudentene i særlig grad frarøves mulighetene for forskningsbasert undervisning. Jusstudiet har lenge hatt et alt for stort innslag av undervisning fra studenter og praktikere.

De siste årene har imidlertid fakultetet satset kraftig på rekruttering, noe som i dag har gjort at det finnes en rekke dyktige mennesker i stipendiatstillinger på fakultetet som er i ferd med å oppnå førstekompetanse, og dermed kunne bidra til å bygge en god stab av faste ansatte slik at den undervisningen vi tilbyr våre studenter i større grad kan være forskningsbasert. Dette er imidlertid helt avhengig av at fakultetet får økt sine budsjettildelinger.

At rektor skryter av at juss får større budsjettvekst enn andre fakulteter, er ikke uten videre imponerende. Det er lettere prosentvis å øke det minste budsjettet mer enn de øvrige. En ekstra førsteamanuensis på juridisk fakultet, gir en prosentvis langt større budsjettøkning på juss enn på mange andre fakulteter – men vedkommende gir jo ikke mer undervisning for det. (Tall er enkle å manipulere.) Samtidig fjernet rektoratet – uten noen form for begrunnelse – stillinger som opprinnelig var tiltenkt juss, uten noen begrunnelse i fordelingen av nye tildelinger fra regjeringen nå nylig. Det viser jo ikke akkurat at man bekymrer seg veldig for situasjonen.

Det juridiske fakultet har i mange år vært en såkalt ”melkeku” for universitetet. Det skyldes ikke først og fremst tidligere rektorer. Frem til nylig har det ikke vært mulig for vårt fakultet å tilsette flere førsteamanuenser, og derfor har vi heller ikke hatt like prekære behov for midler som vi har nå. Våre studenter har vært overlatt til seg selv og sine lærebøker i stor utstrekning (med tidvis katastrofale strykprosenter som resultat). Nå som det endelig er mulighet til å rekruttere noen av de beste forskerne inn i fast stilling, er det vi trenger midler. Og jeg kan ikke se at det nåværende rektoratet i imponerende grad har strukket seg for å imøtekomme vårt fakultets behov. Å nedsette et utvalg som påpeker en underfinansiering av juss, er ikke imponerende i seg selv, når det ikke følges opp med kraftigere virkemidler. Senest for noen dager siden uttalte universitetsdirektøren – noe som jeg antar gjenspeiler den nåværende universitetsledelsens synspunkt – at studenter på juss ikke kunne sammenlignes med studenter i humaniora ellers. En jusstudent fortjener med andre ord ikke like mye individuell oppfølging og smågruppeundervisning som studenter på andre fakulteter?

Situasjonen i dag er at en jusstudent på for eksempel tredje året i løpet av et år får ”smågruppeundervisning” i grupper på nesten 40 personer en gang annen hver uke av en vitenskapelig ansatt. I tillegg får man kommentert én skriftlig oppgave i tillegg til kommentarer på obligatoriske kursoppgaver. Det er ikke rare oppfølgingen. Og veiledningssatsen på masteroppgaver er beskjedne 10 timer – en veiledning som ofte av kapasitetshensyn ikke en gang alltid kan gis av en vitenskapelig ansatt, men i stedet en praktiker (på en mastergradsavhandling!). En slik ressurssituasjon krever kraftigere grep enn det det nåværende rektoratet har kommet opp med. Jeg kan jo føye til at også NOKUT i sin evalueringsrapport kommer med til dels skarp kritikk av jusstudiet nettopp på grunn av vår dårlige bemanningssituasjon.

Det juridiske fakultet er et relativt lite fakultet. Ingen andre fakultetet trenger å legge ned for at våre budsjetter skal økes. Men i en tid da flere fakulteter mister studenter, er det vel ikke for mye å kreve at det også gjøres en viss innstramming i studietilbudet på enkelte mindre fag med liten oppslutning? Bør ikke den vekst som nå har kommet i de siste overføringene fra regjeringen i sterkere grad fordeles til de fakultetene som av ulike grunner har kommet dårlig ut i fortiden? Nordtveit har som dekanus på juridisk fakultet i over 10 år stått sentralt i vårt arbeid for å forbedre jusstudiet. Han har gjennomført en imponerende studiereform som har høstet en rekke priser. Det kan ikke komme som en overraskelse for noen at han går inn i ved å ønske å gå inn i UiBs rektorat blant annet vil jobbe for en viss økning av det juridiske fakultets andel av budsjettildelinger sentralt. Det har han selvsagt også tilkjennegitt åpent overfor de som spør – blant annet meg selv. Det er ikke å ”kjøpe stemmer” eller å inngå ”lyssky” avtaler. Det er å sørge for en litt mer rettferdig fordeling.