Er Pastafarismen relevant som undervisningstema i grunnskolen?

Etter oppslaget i På Høyden forrige uke, hvor jeg blant annet ble sitert på noen uttalelser knyttet til Kreasjonismens ideologiske status, har jeg mottatt enkelte responser, enkelte nokså intense. Blant annet er det flere som har insistert på at Kreasjonisme, ikke bare kan sidestilles med – men også faktisk overgår Darwinismens forklaringskraft og troverdighet. Det man da påberoper seg, er intet mindre enn en ”ultimat” forklaring angående kosmos, menneskene og historien. I sammenheng med dette, hevdes det også at virkelighetens ”dype” kompleksitet, må skyldes at det hele er resultat av et intelligent design (”ID”). Og, siden dette da må kunne forutsettes som en rimelig, fornuftig og riktig forklaringsmodell, så bør det drives undervisning i Kreasjonisme og ID i grunnskolen.

I den forbindelse ønsker jeg derfor å stille et i og for seg enkelt spørsmål knyttet til Pastafarismens eventuelle relevans som undervisningstema i grunnskolen. Pastafarismen kan vel kanskje også godt stå som et alternativ til undervisning i Darwinisme? Pastafarismen er en kreasjonistisk lære og en variant av ID.

Kort sagt hevder Pastafarismen at verden ble skapt av Det Flygende Spagetti-monsteret (”Han”), for omtrent 6000 år siden. Han har evnen til å mette alle verdens barn med sin kropp. Han gjør i midlertid ikke dette, bl.a. grunnet den negative, statistiske korrelasjonen mellom antallet sjøpirater og stigende havtemperatur de siste 200 årene. Men, det finnes mer enn 10 millioner tilhengere av Han i verden, og disse har vel den samme rett til respekt for sine religiøse følelser?

De kan alle føre vitnesbyrd om Hans vidunderlige vesen og væren. Det finnes bevis; bl. a. en blyant-tegning av Han, mens Han skaper et tre. Noen motstandere av Han, hevder at Verden må være eldre enn 6000 år, og at den ikke er laget av pasta, noe kritikere hevder kan verifiseres bl.a. gjennom K-14 metoden. Problemet er bare, at Han alltid kan blande seg inn i slike analyser og lage en floke av resultatene. Han kan gjøre dette ved å bevege sitt nuddel-vedheng. Derfor hevder Pastafaristene at vi må stole på de overveldende mengdene av anekdotisk støtte for troen på Han. Og, for å vise sitt alvor og sin dype tro, krever Pastafaristene å ikle seg sine hellige relikvier – pastatråder, spagettiparykk og piratdrakt – under tilbedelsen, som selvfølgelig bør kunne skje i skoletiden.

Altså; er Pastafarismen relevant som undervisningstema i grunnskolen? Hvis ikke – kan noen fortelle meg nøyaktig hvorfor?

Egil H. Olsvik.