Et åpent svar til Eilert Jan Lohne

Lohnes opprykksak ble avsluttet i fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet i november 2012. Vi vil ikke kommentere den konkrete saken. Det er heller ikke vår rolle å gå inn i faglige vurderinger eller kommentere faglige uenigheter. 

I årene han var ansatt ved Filosofisk institutt var Lohne en verdsatt kollega. Det er krevende å søke opprykk til professor. Å få avslag er selvsagt skuffende. Lohne er åpen om sine egne erfaringer og han bruker disse til å reise noen prinsipielle spørsmål ved prosedyrene for opprykksøknader, nemlig ph.d-avhandlingens status i den samlede vurderingen og komitemedlemmenes habilitet. Hans grunnleggende spørsmål er om behandlingen ved opprykksøknader ved UiB er tillitvekkende.

I retningslinjene for vurdering av professorkompetanse heter det at søkeren skal ha en betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til doktorgrad. Det heter videre at produksjonen skal i kvalitet, dybde og volum svare til to doktorgradsavhandlinger på søkerens fagområde. Doktorgradsavhandlingen som ligger til grunn for førsteamanuensiskompetanse er inkludert i dette volumet. En opprykkskomité skal foreta en samlet og selvstendig vurdering av søkerens produksjon og faglige virksomhet. En samlet vurdering er blant annet viktig for å vurdere produksjonens bredde, men det handler også om kvalitet. En opprykkskomité skal ikke vurdere om doktoravhandlingen kvalifiserte til ph.d-graden, men vurdere om denne og kandidatens øvrige produksjon i kvalitet, dybde og volum svarer til minst to doktorgradsavhandlinger innenfor fagområdet. Det er derfor naturlig at en opprykkskomité også gjør seg opp en mening om avhandlingens kvalitet.

Lohne reiser også spørsmål ved habiliteten til komitemedlemmene. Alle sakkyndige komiteer ved UiB habilitetsvurderes. Arbeidet med komitésammensetning krever skjønn, respekt for vitenskapelig kompetanse og aktsomhet i forhold til mulig inhabilitet. Lohne er kritisk til at et medlem av søkerens doktorgradskomite kan foreta en opprykksvurdering. Vårt regelverk utelater ikke denne muligheten. Det er vesentlig at komiteer settes sammen av eksperter på fagområdet det søkes innenfor. Det er ikke uvanlig, og ofte heller ikke til å unngå, at søker og komitémedlem kjenner til hverandre gjennom forskning- og undervisningssamarbeid. Faglig uenighet er som kjent heller ikke uvanlig ved universitetene og er ikke grunn til inhabilitet.

Det er verdifullt å få innspill om prosedyrene våre. Diskusjoner og justeringer av rutiner og regelverk er med på å heve kvaliteten i akademia.

Universitetet er ikke opptatt av velpolerte fasader. 

Fakultetets gjeldende retningslinjer for bedømming av professorkompetanse finnes her.