Et demokratisk rektorvalg

Nå har universiteta fått aksept for å fortsette å velge sine rektorer - demokratiet og det lokale sjølstyret har seira. Mens den demokratiske fanen fortsatt vaier i vinden, er det imidlertid også grunn til å sikre seg at den lokale valgprosessen blir demokratisk. To forhold bekymrer meg: starttidspunkt for valgkamp og støtteopprop i form av navnelister. Ettersom Sigmund Grønmo har vært et hestehode foran med sin kampanje kan dette innlegget lett leses som et angrep på denne kandidaten. Det er det ikke! Mitt ønske er å bidra til en ryddigere prosess enn den som har vært praktisert før.

1. I idretten er det slik at ingen får sette av gårde før startskuddet er avfyrt. I følge teorien om ”path dependence” kan en tidlig start bety at et dårlig produkt kaprer markedet på bekostning av et bedre produkt. I rektorvalget kan noen komme til å gi sin støtte til en kandidat før de er klar over at bedre alternativ kommer på banen seinere. Den tidlige støtten kan i sin tur påvirke andre til å gjøre samme valg osv.

2. Klare manifest fra kandidatene og en debatt omkring disse er viktig for å finne fram til den beste kandidaten til rektorstillinga. Men hva er hensikten med støtteopprop hvor det bare står navn og stilling? Skal jeg som leser, tenke at underskriverne er dyktige personer, som sikkert har satt seg inn i hvem som er best egna som rektor, og derfor vil jeg følge deres råd? Kanskje det, men det er andre reaksjoner som er minst like påtrengende. Dersom en overordna har tilkjennegitt støtte til en kandidat, vil det da være uklokt av meg å tilkjennegi støtte til en annen kandidat? Kan det være at de som setter sitt navn på oppropet har stilltiende avtaler med rektorkandidaten om framtidig favorisering? En tjeneste er an annen verdt. I så fall, burte jeg også engasjere meg i hestehandel av nullsum-karakter med kostnader for universitetet som helhet?

Konkret foreslår jeg at kandidatene rykker tilbake til start. Administrasjonen annonserer, etter at fristen for kandidatforslag er ute, valgkampen for høytidelig åpna og På Høyden publiserer manifest fra alle aktuelle kandidater. Alle som vil støtte en kandidat gjør dette ved å skrive begrunna innlegg til fordel for kandidaten; alle som er skeptiske, kritiserer manifesta eller ber om utfyllende kommentarer. Ved at for og mot går på konkrete saker vil kandidatene framstå som nyanserte, og det vil bli større forståelse for at for eksempel over- og underordna kommer til ulike konklusjoner med hensyn til kandidatvalget. Personlig ser jeg helst at kandidatene konsentrerer seg om å forklare hvordan de vil nå ulike målsettinger, og ikke ramser opp målsettinger som alle er enige i og som ikke skiller mellom kandidatene. For eksempel: hvordan skal vi bli mer effektive, få inn mer penger, og hvordan skal vi øke trivsel og arbeidsglede?