På valgmøte på Vitensenteret fredag 20.03.09 opplyste Grønmo at han i inneværende periode har fjernet den tidligere delegering til forskningsavdelingen av bruk av penger på konkrete prosjekter og strategiske initiativ. Beslutninger fattes nå i større grad enn tidligere av den sentrale ledelse som har sin forankring i valgprosesser, formelle beslutningsorganer og strukturer. Man fikk klart inntrykk av at denne politikken ville fortsette med eventuell tillit til Grønmo i en ny periode. Jeg vil hevde at en slik formalisering og detaljstyring vil være drepende for universitetets mulighet til positiv utvikling, til rekruttering av høyt motiverte medarbeidere i sentrale posisjoner og til nyskaping og utvikling av et fremtidens universitet med nye fagkonstellasjoner.
Universitetet har et budsjett i milliard-klassen. Man har tunge fagmiljøer over et stort spekter. Disse miljøene kan gi uvurderlige bidrag i de store overordnete strategiske fag-diskusjonene før slike diskusjoner munner ut i anbefalinger for styret. Dette er prosesser som går over tidsskala år til ti-år fra man ser utviklingstrekk, vurderer strategier og tar hoved-veivalg med implikasjoner i størrelsesorden 5-10% eller mer av det totale budsjettet. Men hvis man bruker slike prosesser til å foreta valg i størrelsesorden en promille (1 million kroner) av budsjettet, er det ikke bare uhensiktsmessig og tungrodd. Det må også være demotiverende for ansatte som ikke får tillit til etter beste evne å gjennomføre de overordnete strategier som ledelsen har valgt. Og fremfor alt fører det til at organisasjonen blir altfor treg til å fange opp nye muligheter, gå inn på nye områder med såkornsmidler og legge til rette for nye grep. Vi har i de siste årene sett flere eksempler på at nye universiteter fanger opp nye områder. UiB derimot strever med å få tyngde selv på satsinger som i hovedsak baserer seg på eksisterende styrker og krever små summer, men relativt raskt, for å posisjonere seg for fremtidens faglige hovedutfordringer for universitetssamfunnet.
Som Magne Espedal har påpekt trenger UiB å bygge en langt mer handlingsrettet organisasjon. Dette betyr ikke, som Gunnar Skirbekk er redd for, at man skal havne i lommen på spesielle næringsinteresser eller forlate vitenskapelige, kritiske ideal. Men det betyr blant annet at man skal nyttiggjøre seg noe av den interesse og kompetanse som finnes i samfunnet til nytte for universitetets egne formål. Jeg leder et institutt som ble opprettet i 1917. Man skapte på den tiden et helt nytt fag, geofysikk. Finansieringen kom i stor grad fra næringslivet (”Byens borgere”) og forskningen var anvendt og samfunnsnyttig. Men det var likevel fri grunnforskning og virksomheten plasserte Bergen midt på verdenskartet innen forskning. I dag er det nok fortsatt slik at eksisterende institutter og fakulteter neppe er tilstrekkelig opptatt av opprettelse av helt nye strukturer eller fag-inndelinger på sitt eget nivå i konkurranse med det etablerte. Da kan eksternt samarbeid være vesentlig, iblant epokegjørende.
Dynamikken i enhver organisasjon er avhengig av at ledelse, styre eller eksterne krefter påpeker nye muligheter og at gründere får sjanser. Dette krever blant annet en sterk stab rundt den sentrale ledelse. Videre krever det at man gir tillit til de ansatte i alle kategorier, både vitenskapelig, administrativt og teknisk. I vårt århundre er kompetansen i samfunnet betydelig høyere enn for 100 år siden. Det betyr at det er enda mye viktigere for universitetene i dag å se seg rundt og kunne nyttiggjøre seg slik kompetanse både når man velger satsingsområder der man skal ha mulighet for å bli internasjonalt synlig, og når man velger arbeidsform. For eksempel innen teknologi skjer mye utvikling i næringslivet. Ved å innse dette tidlig og utnytte fortrinnene kan man dermed komme i forkant også i forhold til større og mer etablerte forskningsinstitusjoner innen samme fagfelt. Vi trenger et mer dynamisk universitet som gjør små satsinger raskere enn dagens og som er mer kritisk til egen organisasjon og åpen for muligheter i samspill med omverdenen. Bl.a. på disse områdene har jeg mer tro på Rolf Reed og hans team.