Et forskningssystem som virker

I sommer har det blåst rundt et avsluttet forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. I stormen kan man få inntrykk av at forskningen har problemer, mens det egentlig er et sunnhetstegn.

Et moderne samfunn er avhengig av forskningsresultater. Tillit til forskning er derfor vesentlig. En god balanse mellom tillit og kontroll er kritisk, og dette diskuteres blant annet nå under Arendalsuka. Offentlig debatt om forskningens kvalitet kan gi inntrykk av at det ikke er grunnlag for tillit, men dette er tvert i mot med på å gjøre forskningen bedre. Det er nødvendig at man kontinuerlig utsetter seg for egne og andres kritiske blikk.

Prosjektet som har skapt debatt i sommer, har undersøkt justismord fra et litteraturvitenskapelig ståsted, og har møtt sterk kritikk fra forskere fra andre fag. Forskningsrådet har også fått kritikk, blant annet fordi vi har finansiert deler av forskningen og fordi vi ikke har kontrollert sluttrapportens opplisting av prosjektets publikasjoner godt nok. Det er bra at noen går oss etter i sømmene. Vi trenger åpenhet og kritikk for å skape tillit i forskningssystemet. Forskningsrådet skal finansiere den beste forskningen, derfor bruker vi mye ressurser i søknadsbehandlingen hvor internasjonale fageksperter vurderer alle prosjektsøknader før de blir finansiert.

Forskningsrådet må selvsagt kontrollere at prosjektet har oppfylt alle sine kontraktsforpliktelser, mens forskerne har ansvar for å formidle faglige resultater til fagfeller og offentlighet. Det er viktig at resultatene er tilgjengelige for både forskere og allmennheten slik at de kan underlegges den kritiske gjennomgangen som trengs. Derfor har vi som krav at vitenskapelige artikler som finansieres av Forskningsrådet skal være åpent tilgjengelige. En sluttrapport til Forskningsrådet redegjør for vitenskapelig publisering og annen formidling. Vi arbeider for at det om ikke lenge skal være tilstrekkelig å rapportere publikasjonene til den nasjonale databasen for forskningsresultater (Cristin).

Ny innsikt vinnes ikke minst gjennom faglig dristighet, som å gå løs på problemområder fra nye faglige synsvinkler - gjerne i et tverrfaglig samarbeid. Samtidig vil nye innfallsvinkler ofte føre til faglig uenighet og kritikk. Denne faglige kritikken virker skjerpende for presisjon og nye perspektiver. For justismordprosjektet har debatten både dreid seg om presisjonsnivå på rapporteringen og om faglig uenighet.

Det virker som om debatten har bidratt til bredere faglig kontakt mellom et kommende litteraturvitenskapelig forskningsprosjekt ved UiB, og forskere med andre faglige ståsteder. Dette må sies å være et godt resultat fra en offentlig diskusjon, og viser et forskningssystem som virker.

(Kronikken ble først publisert i BT.)