Fra 1. januar 2009 er det krav om at statlige nettsider, herunder Universitetet i Bergen, skal være tilgjengelige i åpne formater. Dette er i tråd med UiBs gjeldende IKT-strategi (2003-2006) hvor målsetningen er at UiB skal velge programvare som gir tjenlige og kostnadseffektive løsninger, om mulig basert på åpen kildekode eller åpne standarder, og at all programvare ved UiB bør støtte åpne filformat.
Så langt har denne strategien feilet. Nedlastbare redigerbare skjemaer og maler er kun tilgjengelige i Microsoft Words doc-format, med unntak av et mindretall som kan lastes ned som rikt tekstformat (rtf). Et søk i Google etter dokumenter med doc-formatet gir ca. 9990 treff, gir open document formatet (odf) null treff. Dermed viser UiB manglende evne til å gjennomføre selvpålagte strategier, og det er naturlig å spørre seg om UiB er i stand til å følge opp “Stortingsmelding 17 (2006-2007),
Et informasjonssamfunn for alle”, hvor det er vedtatt at:
- HTML skal være primærformatet for publisering av offentlig informasjon på Internett.
- PDF er obligatorisk i tilfeller hvor man ønsker å bevare opprinnelig utseende på et dokument.
- ODF skal anvendes til å publisere dokumenter som skal kunne endres etter at du har lastet det ned, for eksempel skjemaer som skal fylles ut av brukeren.
Begrunnelsene for å bruke åpne formater er mange, og IT-minister Heidi Grande Røys legger særlig vekt på viktigheten av at alle skal ha lik tilgang til informasjon.
Ulik tilgang til informasjon er en demokratisk utfordring, og tilgang er en forutsetning for å ivareta den enkeltes rettigheter. Som Linux- bruker møter jeg og andre daglig å bli diskriminert i forhold til Windows-brukere. Epost ligger på lukkede Exchange-servere, oppkobling skjer med VPN (Microsoft-produkt), mange printere mangler Linux- og Mac-støtte, program for reiseregninger finnes kun for Windows og som nevnt er det svært lite informasjon, skjemaer og profilmateriell tilgjengelig i åpne dokumentformater.
Gjennom å ha et ubevisst forhold til tilgjengelighet opptrer derfor UiB som et «lukket» universitet.
Ved et universitet er det også store mengder informasjon som er lagret som lyd, bilde, video og datafiler. Dette gjør at UiB også må ha klare strategier for hvordan det kan sikres at disse er lesbare uten at “lukket” programvare må brukes. Dette utelukker lagring blant annet i mp3, BMP, TIFF og WMF (vektorgrafikk), WMA, XLS og PPT hvor disse skal legges ut på UiBs nettsider.
Universitetene i Norge har også et særskilt ansvar for å fremme offentlig finansierte forskningsresultater i åpne tidskrifter (jfr. «eNorge 2009 – det digitale spranget»). Dette er spesielt viktig for å sikre at UiB har mulighet til å arkivere publiserte artikler, og for ikke å diskriminere forskere og forskningsinstitusjoner som ikke har ressurser til å abonnere på tidsskrifter. Videre mangler UiB strategier for å sikre at forskningsdata blir lagret i sikre arkiver i formater som er lesbare i fremtiden.
Jeg, og brukere av andre opertivsystem enn Windows, venter i spenning på hvordan UiB skal takle overgangen til åpne formater, som kjent med frist 1. januar 2009. Så langt har UiB forholdt seg passive, og jeg frykter at Universitetet i Bergen også i 2009 fortsatt vil være et «lukket» universitet.