Av Arnfinn Sundsfjord, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet (UiT), Nina Langeland, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (UiB), Frode Vartdal, dekan ved Det medisinske fakultet (UiO), Stig A. Slørdahl, dekan ved Det medisinske fakultet (NTNU).
Dekanene ved de fire medisinske fakultetene i Norge ønsker å uttrykke misnøye og bekymring med forslaget til Regjeringen i statsbudsjettet om å kutte gaveforsterkningsordningen fra og med 2012.
Norge ligger etter
Gaveforsterkningsordningen går ut på at Kunnskapsdepartementet gir et påslag på 25 prosent dersom private aktører gir mer enn tre millioner til forskning ved universitetene og høgskolene. Ordningen kom i stand i 2006 etter forslag i Stortingsmelding 20 (2004-5) ”Vilje til forskning”. Hensikten var å styrke innslaget av privat finansiering av forskning og motivere bedrifter, organisasjoner og privatpersoner til å gi mer til forskning. Norge ligger som kjent betydelig etter våre naboland med hensyn til slike gaver. Land som er opptatt av å mobilisere private gaver til forskning har vanligvis tilsvarende ordninger som bidrar til dette. Ordningen har vært en suksess og så langt resultert i at 1,3 milliarder private kroner til forskning har blitt plusset på med 320 millioner offentlige.
Vil ramme langsiktig forskning
En nedleggelse av gaveforsterkningen vil først og fremst ramme langsiktig grunnleggende forskning, herunder medisinsk forskning. Nordmenn er opptatt av medisinsk forskning, også som en forutsetning for et framtidig godt helsetjeneste. Å støtte denne forskningen som vil bidra til å finne nye behandlinger for bedre overlevelse og livskvalitet, oppleves som meningsfullt. Vi har i de siste årene opplevd en positiv utvikling med stadig flere bidrag til medisinsk forskning fra private aktører. Gaveforsterkningsordningen har motivert for større gaver.
Betydelig kutt
Gaver fra privatpersoner, og gaver fra privatpersoner kanalisert gjennom frivillige organisasjoner forsterkes også med 25 prosent. Gaveforsterkingsordningen har vært viktig for kreftforskningen og gaver fra Kreftforeningen. Innsamlede midler fra Kreftforeningen har blitt kanalisert til forskningsmiljøene våre som dermed har fått et økonomisk løft via denne ordningen. Dette har styrket et viktig forskningsfelt og Regjeringens forslag vil medføre et betydelig kutt i kreftforskningen i Norge.
Gaveforsterkningsordningen har også vært en viktig motivasjon for fakultetene til å arbeide for større gaver fra bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Det er en berettiget frykt for at en nedlegging av ordningen ikke bare vil bety et mindre beløp til forskningen, men også mindre oppmerksomhet og interesse for arbeidet med å øke støtten fra private aktører.
Vi har også noen få private aktører som ønsker å gi ekstraordinært store beløp til forskning. Det er ønskelig at slik støtte gis til særlige gode forskningsmiljøer ved universitetene. Gaveforsterkningsordningen bidrar til at universitetene settes i stand til å ta imot store gaver på en måte som ikke samtidig nedprioriterer den resterende aktiviteten ved institusjonene. Vi har også vært i den privilegerte situasjonen at givere av betydelige summer slik som Trond Mohn gir gaver uten faglige føringer men med frihet for institusjonene til egen prioritering av forskningen.
Større negativ effekt
De medisinske fakultetene er glad for den innsatsen Regjeringen gjør for å styrke forskningen generelt i Norge og ikke minst den grunnleggende forskerinitierte forskningen. Dette har bidratt til at det er en positiv utvikling i norsk forskning både når det gjelder kvalitet og omfang. Gaveforsterkningsordningen har vært et slikt tiltak. Dersom man nå fjerner denne ordningen, vil et viktig insitament til private store donasjoner til forskning forsvinne. Derfor vil en eventuell fjerning av gaveforsterkningsordningen, kunne få en langt større negativ effekt enn det aktuelle beløpet som kuttes.