Universitetet i Bergen har vært i sentrum for en omfattende debatt i Bergens Tidende det siste halvåret. Fra avislesning kan en få inntrykk av at det ikke skjer noe positivt på Nygårdshøyden. Slik er det ikke! Det viser ikke minst rektoratets oppsummering av egen rektorperiode.
Det foregår fantasisk mye god forskning, utdanning og formidling ved UiB. Den fremgangen som er oppnådd de årene vi som rektorat har ledet universitetet bygger på stor innsats i hele universitetssamfunnet gjennom mange år, og den er et resultat av godt samspill mellom faglig og administrativt ansatte, mellom ulike fagmiljøer og mellom ansatte og studenter.
Vi har lagt vekt på at universitetet skal ha blikket rettet mot det omkringliggende samfunn. Nylig lanserte UiB en ny eksternweb som vi håper vil gjøre oss enda mer tilgjengelige og gi flere studenter og forskere lyst til å orientere seg mot UiB. Bergen Museum har stadig økende besøkstall, og universitetets fagfolk er viktige i utviklingen av byens vitensenter og offentlighet. For å styrke samarbeidet med samfunns- og næringsliv i Bergen og på Vestlandet, utarbeider nå UiB som det første norske universitet en handlingsplan for videreutviklingen av sine relasjoner til omverdenen. Gjennom etableringen av Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) har vi tatt initiativ til et mer forpliktende samarbeid med de nærmeste høgskolene om forskning, forskerutdanning, utdanning og samfunnskontakt.
Det forskes mer
Rektoratet har prioritert at universitetet skal ha forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene, og samtidig satses det særskilt på utvalgte forskningsområder. Prinsippet om at alle vitenskapelig ansatte skal bruke like mye tid til forskning som til undervisning er videreført og formalisert. At det er viktig å prioritere tid til forskning, viser den gledelige økningen i den vitenskapelig publiseringen. Særlig har vi engasjert oss i framtiden til naturfagene, og det er derfor utarbeidet en egen plan for styrking av disse fagene. Planen har dannet utgangspunkt for særskilte tildelinger av stipendiatstillinger og ressurser, blant annet 12 millioner kroner ekstra til disse fagområdene i 2007.
Fakultetenes doktorgradsprogrammer har vært prioritert, med vekt på at forskerutdanningen skal integreres i fagmiljøenes forskning, og med sikte på å utvikle gode rammevilkår for doktorgradsprogrammene. Det er utarbeidet en handlingsplan for forskerutdanningen, med en rekke tiltak, blant annet for å styrke veiledningen og oppfølgingen av doktorgradskandidatene. Fra og med 2005 har det vært en sterk økning i antall nye doktorer – fra 158 i 2005 til 233 i 2008.
Internasjonalt toppnivå
Det har satt av betydelige midler til de fire sentrene for fremragende forskning (SFF) og andre særskilte satsingsområder der forskerne våre er helt i det internasjonale toppsjiktet. Den langsiktige satsingen på marin forskning og utviklingsrelatert forskning er videreført og styrket, både økonomisk og organisatorisk. Det er også etablert et spennende nytt forskningsområde på tvers av de to satsingsområdene, i skjæringsfeltet mellom klima, fattigdom og helse. Innenfor sentrale forskningsområder, blant annet marin forskning og energi, er det skapt omfattende klyngesamarbeid med andre institusjoner og næringslivsaktører. Det har vært en god økning i den eksternfinansierte forskningen – både innenfor universitetet og for UiB, Unifob og CMR samlet. Den samlede eksterne forskningsfinansieringen økte fra ca 826 millioner kroner i 2005 til mer enn en milliard kroner i 2008. Et godt eksempel på det gode samspillet er de to av totalt åtte nye, nasjonale forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som fikk base i Bergen. De skal forske på vindkraft og CO2-lagring. CMR er vert, med Unifob og Universitetet i Bergen tungt inne i begge sentra.
Bedre studiekvalitet
Kvalitetsreformen er gjennomdrøftet, og de beste sidene ved reformen følges opp. Drøftingen har fått stor nasjonal oppmerksomhet og ble blant annet tillagt vekt i stortingsmeldingen om kvalitetsreformen. Et viktig hensyn er å sikre at utdanningen er forskningsbasert. Fakultetene vurderer omfanget og organiseringen av utdanningstilbudet for å sikre studiekvalitet og sammenhengende tid til forskning. Hovedlinjen har vært konsolidering framfor ekspansjon av utdanningstilbudet. Vi har stadig for lite ressurser til å følge opp intensjonene med kvalitetsreformen uten at det går på bekostning av forskningstiden.
Studie- og læringsmiljø blir viktigere og viktigere. Det er opprettet en læringsmiljøpris og en utdanningspris som deles ut en gang i året. Universitetsledelsen har lagt stor vekt på kontakt med studentene og deres representanter og ledere. Som resultat av dette er studentenes arbeidsforhold forbedret, blant annet ved utbedring av studentarbeidsplasser og satsing på studieplasser ved Universitetsbiblioteket. UiB framstår alt i alt som et attraktivt studiested for nye studenter. Søkertallet er stadig dobbelt så høyt som antallet studieplasser. Når antallet studenter er redusert, skyldes det hovedsakelig kortere studieløp og raskere studiegjennomføring.
Økende internasjonal anseelse
Vi har styrket vår profil som internasjonalt synlig forskningsuniversitet. Siden 2005 har UiB avansert nesten hundre plasser på den årlige rangeringslisten til Times Higher Education Supplement. Som det første norske universitet har UiB utnevnt en egen viserektor for internasjonale relasjoner, og det er utarbeidet en egen handlingsplan for internasjonale relasjoner. At UiB er attraktivt internasjonalt ser vi blant annet i antallet utenlandske doktorkandidater; de utgjør nå ca en tredel av totalen. På den nyopprettede Bergen Summer Research School deltok i august 2008 nærmere 130 unge forskere fra over 40 land.
Likestillingsarbeidet er prioritert. Det er utarbeidet en ny handlingsplan, med vekt på bedre kjønnsbalanse, særlig i de faste vitenskapelige stillingene. Mange nye virkemidler er tatt i bruk, blant annet for å forbedre kvalifiseringsmulighetene blant kvinner. Blant dem som tar doktorgraden ved UiB er kvinneandelen økt fra en tredel i 2005 til over halvparten i 2008 og blant professorene er den økt fra 16 prosent i 2005 til 20 prosent i 2008. UiB mottok Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2008.
Universitetet midt i byen
Store deler av universitets virksomhet er i byens sentrum, og Nygårdshøyden som byrom er inne i en positiv utvikling. Det er lagt stor vekt på opprustning av universitetets infrastruktur, blant annet ved vedlikehold av bygninger og nybygg. Det nye studentsenteret er ferdig, og det er gitt bevilgning til nytt odontologibygg. Opprustning av Det akademiske kvarter er påbegynt. Nye bygg for jus og utviklingsforskning, samt biologifag er under oppføring. Planer er utarbeidet for nytt teknologibygg og overtakelse av Griegakademiets lokaler. Nylig fikk UiB hele 30 millioner kroner til renovering, oppgradering og ombygging av museumsbygningen. Dermed blir det mulig å påbegynne arbeidet med å styrke museumsvirksomheten og videreutvikle museet som et kultur- og formidlingsbygg for universitetet, byen og regionen.
Sikkert flere enn oss vil si seg enig i at Bergen har et spennende universitet i sin midte. Det er en institusjon det er vel verd å bry seg om, engasjere seg for og ta vare på. Det gjør vi best ved å rette blikket framover og i fellesskap og god dialog med både interne og med eksterne parter jobbe for best mulige rammebetingelser slik at institusjonen kan framstå som en av byens stoltheter og som internasjonal døråpner. Vi oppfordrer derfor til fortsatt engasjert debatt om hvordan UiB best kan bidra på viktige områder som velferd, helse, miljø, teknologi, kultur- og samfunnsutvikling!
En forkortet versjon stod på trykk som debattinnlegg i Bergens Tidende 26. februar.