Et universitet i splittelse – eller grunnlag for dugnad

Det blir gjentatt i ulike sammenhenger fra Rolf Reed at universitetet er mer splittet enn han har erfaring for i sin 30 årige karriere.

For oss blir dette noe paradoksalt. Her er uenigheter om en del vesentlige spørsmål, slik som syn på ledelse, på oppsummeringen av det sittende rektoratets arbeid og at Reed synes å mene at fagmiljøenes relevans og eksistensberettigelse avhenger først og fremst av evnen til ekstern inntjening. Man kan tale om splittelse, men på den annen side skal det være uenighet og diskusjon på et universitet.  Dette er en del av universitetet sin egenart og er med å utvikle universitetet. At disse synspunktene også blir brakt fram i en valgkamp er selvsagt. Det er en bekreftelse på at studenter og ansatte er engasjert og på at demokratiet fungerer.

Vi opplever samtidig at det også er høy grad av konsensus ved UiB. På alle valgmøter vi nå har deltatt på, er underfinansieringen av universitetene et hovedpoeng. Denne underfinansieringen rammer også UiB i form av et behov for midler både til utdanning, forskning og utstyr. Ansettelse av nye forskere og erstatning for avgang er en del av dette bildet.

Selv om dette ikke er en ny problemstilling er det likevel under valgkampen at problemet framsettes med slik tyngde. Ressursbehovet uttrykkes ulikt fra de ulike fakultet og ulike grupper henholdsvis av ansatte (både faste og midlertidige vitenskapelige og administrative) og studenter. Vi har ingen problemer med å erkjenne problemet. Men vi vil bruke konsensusen om at det er et problem som grunnlag for en dugnad for å gjøre noe med det.

Vi vil samle miljøene og finne fram til tiltak som er tilpasset universitetet uansett fagmiljø, men også se på konkrete fakultetsvise tiltak. Med en så stor gruppe entusiaster som finnes for å løse problemene så mener vi at vi kan framstå både kreativt og intensivt på flere ulike arenaer.

Vi er i denne situasjonen optimister på vegne av universitets evne og vilje til å handle sammen.