Bergens Tidende setter 6. mai et viktig fokus på hvordan vi forvalter våre fremste verdier her i byen. Og avisen har rett: Vi underkommuniserer kvalitet og omfang av den blå byen både til oss selv og våre omgivelser!
Bergen er blant de viktigste byene i verden på marin forskning. Dersom vi teller opp antall marine vitenskapelige artikler i verden de siste ti årene, så ligger Bergen på en trettendeplass. Dette er utrolig sterkt for en liten by, og vi kan sammenligne med at UiB i ulike rangeringer regnes blant verdens 150-200 beste universiteter. Utenom verdens megabyer som Tokyo, London, Paris og New York, samt noen av verdens meget folkerike hovedsteder, er det bare Barcelona, Seattle, Boston og San Diego som produserer mer marin vitenskap enn Vestlandets desidert største småby. Trolig ville Bergen kommet enda høyere opp dersom fiskeri/havbruk og marin/maritim industri også ble tatt med.
Vi er dessuten meget store på marin utdanning og på forvaltning. Og for ingen av disse marine metropolene er den marine forskningen så viktig for byen som tilfellet er hos oss. Ingen andre norske byer har en slik globalt fremskutt posisjon i et stort vitenskapelig tema som Bergen har innen marin forskning. Heldigvis for byen er dette et tema som ikke bare genererer akademisk lærdom, men også verdiskapning lokalt.
Men vi er som BT påpeker dårlige til å samordne oss. De siste årene har vi imidlertid forsøkt å bli bedre. Internt ved UiB er det opprettet et Strategiutvalg for marine fag (SMF), men UiB har ikke klart å sette av administrative eller økonomiske ressurser til dette.
Faktisk settes det nå av 4 mill til samordning av utviklingsforskningen ved UiB. Kanskje Universitetsstyret kan gjøre noe tilsvarende for marin forskning?
UiB har også tatt på seg en sekretærfunksjon for Bergen marine forskningsklynge (BMF), men også her står saken stille. Institusjonene utenfor universitetet er også spake når det gjelder vilje til å gjøre noe sterkt sammen. Ingen andre enn Nansen-senteret har kommet til Marineholmen, selv om dette ville kunnet skape fantastiske forskningsgrupper på tvers av institusjonsgrensene.
Det er ikke tvil om at vi kan nå langt dersom vi orienterer oss forpliktende overfor hverandre. Asbjørn Kristoffersen gir et meget godt eksempel på hva vi har oppnådd sammen: forskningsfartøyet G. O. Sars, verdens beste havforskningsfartøy. Dette hadde aldri blitt finansiert dersom HI eller UiB skulle frontet saken alene. Et annet eksempel er Bjerknes-samarbeidet som UiB, Uni, HI og Nansen-senteret gikk sammen om å etablere. Fordi de gjorde dette i rett tid, var de i en super posisjon til å søke om status som Senter for fremragende forskning da denne ordningen ble etablert. Hvor mange SFF-er har vi gått glipp av på grunn av manglende samordning av faglig styrke?
Byen har fire slike SFF-er, og tre av dem er marine. Byen har dessuten et nordisk senter for fremragende forskning, og vi er i finalerunden for ett til. Begge disse er marine. Vi har et senter for forskningsbasert innovasjon, et ekspertsenter innen undervannsteknologi og to sentra for miljøvennlig energiforskning. Alle disse er marine. Svært mange av de store konkurransene vi har vunnet de siste årene, er altså basert på marin forskning.
UiBs om lag 100 marine professorer og førsteamanuenser innbringer hele 40-50 % av alle midler som kommer til UiB fra EU og Forskningsrådet. Man kan derfor langt på vei si at det ikke er UiB som satser på marin forskning, men at resten av verden satser på oss. Forskningsrådet og EU synes altså at vi er gode. 60 % av norsk marin forskning skjer på Vestlandet, men likevel nøler UiBs ledelse med å profilere oss som det marine universitetet. 10 % av alle midler Forskningsrådet deler ut, har en marin tilknytning. Alle norske universiteter står i kø for å fortelle hvor marine de er. Unntatt vi? Forsvinner vår fremste merkevare i det blå?
Skal vi også bli godt synlige for byens næringsliv og nasjonens politikere, så trenger vi nok først av alt å få støttefunksjonene i BMF og SMF på plass. Det koster veldig lite i forhold til hva vi kan oppnå. Skal vi ta en enda sterkere plass blant verdens desiderte marine metropoler, så trengs det også en langt sterkere faglig integrering på tvers av institusjonsgrensene. Dersom der er vilje, så fins det vei. Og byggeklar tomt, enn så lenge. Vi fatter ikke at toppledelsene har råd til å la være. Og hvor er den Hordalandspolitikeren som brenner for å fremme byens beste visittkort?
Leserinnlegget har også vært trykket i Bergens tidende, fredag 14. mai 2010.