Fakta og feil om sydneskvartalet

Jeg er blitt oppmerksom på at tidligere verneombud ved IKK Anne-K. Misje avlegger meg en visitt i ”På høyden”, nettavisen av 2. november i år. Bakgrunnen er en uttalelse jeg har avgitt til samme nettavis om ”Frustrasjon rundt problembygg” 29. oktober i år.

Det er en temmelig grov insinuasjon fra Misjes side å tillegge meg et ønske om å ville ”dekke over - faktum” når det gjelder deler av Sydneskvartalet. Ikke bare ville et slikt ønske om tildekking være direkte tåpelig sett på bakgrunn av all den informasjon vi har om byggene og den åpne diskusjonen det har vært om de problemene som har vært i deler av byggene og som fortsatt vedvarer i form av helseplager hos enkelte. Verre er det at insinuasjonen tillegger meg motiv om ikke å ta arbeidsgiveransvaret overfor de ansatte på alvor. Dette er altså feil.

Jeg bestrider på ingen måte de fakta som Misje legger fram i sin artikkel knyttet til Sydnesplass 12/13, særlig 1. etasje, angående byggets tidligere historie. Like fullt er det også et faktum at nesten helt fram til innflyttingsdato i Christiesgt. 12 for psykologene og utflyttingsdato fra Sydneskvartalet, ble det tatt initiativ til å få stoppet utflyttingen. Dette gjelder så vel ansatte som studenter, sistnevnte en tung brukergruppe av Sydnesplass 12/13, 1. etasje.

De psykologansatte for øvrig var spredt på samtlige bygg i Sydneskvartalet fra Sydnesplass 12/13, Øysteinsgt. 1-3 og deler av det som i dag er Dokkeveien 2. For å presisere gjelder de initiativ som nevnt over ikke Institutt for klinisk psykologi som stod fast på beslutningen om utflytting hele tiden, selv om enkelte der også mente at det alternativet som ble tilbudt var dårligere enn det de flyttet fra.

Den observante leser vil forstå at min kommentar var knyttet til hele kvartalet. Også artikkelens billedmateriale var fokusert på Øysteinsgate mot Sydnesplass. Det er et faktum at det store flertall av dagens brukere av Sydneskvartalet er fornøyd med sine arealer, enkelte endatil svært fornøyd. Dette gjelder deler av Historisk institutt og Filosofisk institutt i Dokkeveien, det gjelder store deler av Romansk institutt i Øysteinsgate 1, det gjelder IKRR i Øysteinsgt. 3 og det gjelder deler av IKK og Midtøstenstudier m.fl. i Sydnesplass 12/13. Med all fokus på ”problembygg” må slike fakta også være viktige å få fram.

Det er et faktum at for de som har dokumenterte helseplager har vi funnet alternative løsninger hvor hele fagmiljø er flyttet ut, selv om langt fra alle har opplevde helseplager. Dette gjelder Seksjon for kunsthistorie som prioriterte høyest å holde fagmiljøet samlet. For andre har det, som spansk og dels teatervitenskap vært funnet mer individuelle løsninger.

Det er også et faktum at vi ikke har klart å finne optimale løsninger for alle som har opplevde helseplager knyttet til enkelte deler av byggene, men det er funnet fram til tilpasninger som inntil videre er til å leve med. Bedriftslegen har imidlertid en høy beredskap og overvåker situasjonen nøye. Jeg skal også være den første til å beklage at vi ikke har maktet å gi alle like gode vilkår innenfor det samlede arealet fakultetet rår over.

Det er videre et faktum at det har vært brukt mye midler på å renovere bygningene og det er brukt mer midler for å utbedre skader og problemer etter at de er blitt oppdaget. Det er videre et faktum at det er satt inn betydelige ressurser for å kartlegge inneklima og foreta utbedringer av de problemene som har blitt avdekket.

Det er et faktum at inneklimamålinger viser en helt normal og like god inneklimaflora som i tilsvarende referansebygg på Nygårdshøyden hvor det ikke er rapportert om opplevde helseplager. Dette har medført at universitetets øverste ledelse har friskmeldt byggene. Det betyr ikke at en ikke vil ta på alvor ansatte som i fortsettelsen opplever helseplager knyttet til disse byggene, likeså vel som i andre bygg. Bedriftslegen forteller oss at man har gode referanser på at noen kan reagere mer sensitivt enn andre og at personer som har hatt helseplager i slike bygg kan registrere økt følsomhet også i en periode etter at bygget er renovert. Dette vil vi selvsagt forholde oss til også i fortsettelsen og finne individuelle løsninger der det er nødvendig.

Det konstateres at det etter at helseplager har vært påvist har det vært gjennomført omfattende utredninger av og tiltak i byggene. Med dagens teknologi og målinger er byggenes inneklimaflora normal. Et stort flertall av brukerne er fornøyde. En har derfor ikke et saklig grunnlag for å avstenge bygg i Sydneskvartalet eller deler av disse, eller for så vidt unnlate å tildele ledige arealer til andre ansatte/studenter. Vi erkjenner også at vi i dag kanskje ikke har alle svar. Det betyr at målinger og pågående prosjekter forsetter og vi er alle spente på hvilke eventuelle ”funn” som blir gjort. I mellomtiden skal vi være lydhøre overfor hvordan nye brukere finner seg til rette i byggene.

De faglige råd som så langt er gitt både fra bygningsteknisk og medisinsk ekspertise gjør til at arbeidsgiver i fortsettelsen må basere seg på individuelle rapporter og individuelle løsninger/tilpasninger når eller dersom helseplager oppstår og som arbeidstaker mener kan tilbakeføres til inneklima. Dette til tross for at tidligere verneombud Misje synes å fraråde en slik individualiserende tilnærming. I den daglige virksomheten er det likevel mitt ansvar å bidra til å finne løsninger i samvirke med brukerne ut fra dagens fakta og sakkyndige råd og jeg kan ikke nøye meg med kun å stille spørsmål. Jeg underslår på ingen måte det faktum at dette i særdeleshet framstår som en krevende øvelse.