Feil om UiBs holdning til innsyn i rådata

Det vises til leserbrev i På Høyden fra professorene Graham, Rosenberg og Smith, og oppropet “Åpenhet og talefrihet i forskningen” fra professor Robin Jacoby m.fl.

Brevene indikerer at det blant enkelte hersker tvil om UiB’s holdning til medforfatteres rettigheter. Det hevdes bl.a. at Universitetet i Bergen [has] ”compromised on established international practice that co-authors should have the right to study raw data independently” (Rosenberg, Graham & Smith).  Jacoby m.fl. gir uttrykk for tilsvarende oppfatninger. Disse uttalelsene er fremsatt uten at noen av forfatterne på noe tidspunkt har kontaktet UiB for å forsikre seg om at deres oppfatning er basert på korrekt faktum. 

Ledelsen ved UiB vil understreke at det ikke skal herske noen som helst slags tvil om at UiB slutter seg til internasjonale standarder med hensyn til forskningsetikk og rettigheter for medforfattere – herunder Vancouverkonvensjonen. Videre støtter UiB forskeres rett til å oppfylle sine forpliktelser og utøve sine rettigheter i henhold til dette. Dette er ikke gjenstand for diskusjon. UiB er imidlertid nødt til å forsvare seg mot de feilaktige og/eller villedende beskyldninger som fremsettes.

Generelt sett kan det bemerkes at når det oppstår dype konflikter og sammenbrudd i tillitsforholdet mellom forskerkolleger, som angår deres rettigheter i forhold til hverandre, er dette i utgangspunktet en sak som må løses dem imellom. UiB har verken rett eller plikt til å avgjøre rettighetsspørsmål som oppstår mellom samarbeidspartnere. Som arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon har imidlertid UiB en plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø/læringsmiljø. Ikke minst har UiB et ansvar for at en kandidat som er opptatt på et doktorgradsprogram får anledning til å ferdigstille sin doktorgrad. 

I en situasjon der tilliten er brutt sammen og forholdet mellom veileder og stipendiat er preget av mistro og konflikt, må det ligge innenfor det akseptable at UiB forslår løsninger som ivaretar begge parters interesser. I forhold til den konkrete konflikten omtalt i brevet  fra professorene Graham, Rosenberg og Smith, foreslo UiB at professor Refsum fikk tilgang til stipendiatens rådata på enten stipendiatens eller instituttstyrers PC. Stipendiaten aksepterte denne løsningen, Refsum gjorde det ikke. Som en følge av dette nektet Refsum stipendiaten å sende artiklene til publisering før hun fikk overført data. Det endte derfor med at Refsum til slutt fikk overført samtlige data fra stipendiaten elektronisk – også data som i utgangspunktet ikke forelå i elektronisk form.  Dette er den helt spesielle bakgrunnen for “uenighetsbestemmelsen” i forlikets punkt 5, og en oppfatning av at dette punktet gir uttrykk for UiBs generelle holdning til medforfatteres rettigheter må derfor tilbakevises.

Sigmund Grønmo                                                                               Kåre Rommetveit Rektor                                                                                               universitetsdirektør

Powered by Labrador CMS