Fire spørsmål til UiB om bærekraft og incentiver

I kjølvannet av debatten om petroleumsforskning som startet ved UiB i fjor, og etter uttalelsen om petroleumsforskning fra De nasjonale forskningsetiske komiteer (NENT), har det vært mange konstruktive samtaler i forsknings-Norge. Flere og dypere diskusjoner, mer åpenhet, og tydeligere forklaringer fra universitetene om hva de prioriterer, hvordan de tenker, og hvordan de vil møte ansvaret de har som institusjoner. UiB har nærmest vært et stjerneeksempel når det gjelder å ønske debatten velkommen, men det er likevel et par spørsmål som står ubesvart – om prioriteringer, incentiver, og videre satsning – som vi håper ledelsen kan oppklare og utdype.

Under en debatt på Litteraturhuset 23. oktober (del 2, ca. 1 time og 3 min ut i opptaket), sa rektor Olsen seg <<helt enig i>> at det ikke er noen grunn til å bruke incentiver for å fremme petroleumsforskning. Videre utdypet han at universitetene må tørre å bruke egne midler til å støtte opp under energiomstilling og forskning i årene fremover, og bruke pengene de har strategisk for å møte den energiomstillingen som er påkrevet. Olsen tok ikke til orde for å avvikle petroleumsforskning som sådan, men en aktiv vektlegging av ressurser internt – og altså å dirigere incentiver bort fra petroleum.

At en slik uttalelse skjer i sammenheng med universitets strategiplanlegging, er veldig lovende for et universitet som tar en aktiv rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn.

Undervisning, forskning og kunnskapsmiljø påvirker studentenes muligheter, retningsvalg og holdninger, og hvis rektor mener alvor i sin uttalelse, må den nye strategien til UiB være tydelig på hvordan midler prioriteres for å fremme bærekraftig utvikling. Hvis UiB aktivt viser hvordan de tar sitt samfunnsoppdrag på alvor, vil det trolig også være positivt for universitets ønske om å øke samarbeidet med i samfunnet forøvrig, som også skal omstille seg til at oljealderen tar slutt.

Likevel er det ikke helt klart hvordan UiB ønsker å prioritere midler for å nå dette punktet. Derfor har vi fire spørsmål til rektoratet:

1. I lys av rektor Olsens uttalelse, vil det skje noen omlegging av incentivene som allerede eksisterer? Jobbes dette videre med i ledelsen, på fakultetsnivå, og ved universitetet som helhet?
2. Hva vil skje med midlene UiB mottar fra Statoil gjennom Akademiaavtalen som allerede er underskrevet? Hvordan vil UiB sikre at midlene går til fornybar forskning og ikke bidrar til økt satsning på petroleum?
3. Blir det full åpenhet om midler, prioriteringen, incentiver og bruk i fremtiden? Hvordan vil dette legges opp?
4. Det er studentene er det som skal leve med avgjørelsene som tas i dag; vil de få anledning til å delta i disse prosessene i det videre strategiarbeidet og i implementeringen av vedtatt strategi og prioriteringer av midler?

Åpenhet, diskusjon og kunnskapsdrevet debatt er viktige faktorer i utviklingen av et fremtidsrettet universitet. Derfor håper vi rektoratet ønsker å bidra til en klargjøring av disse spørsmålene.