Det håper vi å etterleve også i tiden som kommer, og her kommer svar på spørsmålene som ble stilt i innlegget
1. Vil det bli en omlegging av insentivene som eksisterer, og vil dette jobbes videre med på universitetet?
Vi har ikke insentiver som er direkte innrettet mot petroleumsforskning. Vi har heller ingen planer om å innføre noen og ser heller ingen grunn til omlegging. Tildeling fra Forskningsrådet, til petroleumsforskning som all annen, vil imidlertid gi resultatmidler til institusjonen og fungerer dermed som insentiv. Denne ordningen faller trolig bort i Kunnskapsdepartementet sin nye finansieringsmodell.
En begrepsavklaring kan kanskje bidra oppklarende til debatten; insentiver er økonomiske midler vi gir i tillegg til, eller som støtte på vei til å oppnå, ekstern forskningsfinansiering. Ekstern finansiering får vi typisk fra kilder som EU eller Forskningsrådet, men også ordninger som Akademia-avtalen og andre forskningsstiftelser, fond og foreninger. Utfordringen er derfor for oss, som også var rektors budskap i den refererte debatten, å skaffe økt finansiering innrettet mot fornybar energi, ikke å avskaffe insentiver som ikke finnes.
2. Hva vil skje med midlene UiB mottar igjennom Akademiaavtalen, og hvordan vil UiB sikre at midlene er innrettet mot fornybar energi?
Det er akkurat nå ingen forskningsmidler til utlysning i Akademiaavtalen, ettersom forrige periodes midler er disponert. Vi arbeider med å få til en åpen prosess om hva avtalens midler skal brukes forankret i fakultetene og det sentrale forskningsutvalget før neste utlysningsrunde (våren 2015). Tildeling vil bli foretatt på grunnlag av akademisk kvalitet og relevans for de forskningstema utlysningen omfatter.
Det er ønskelig at en betydelig del av midlene går til grunnforskning eller forskning med relevans for energiomstilling. Dette åpner da også avtalen for.
3. Blir det full åpenhet om midler, prioriteringer, insentiver og bruk i fremtiden? Hvordan vil dette legges opp?
Vi vil hele tiden strebe mot at forskningen og våre forskningsavtaler er så transparent som mulig. Vi mener Akademia-avtalen allerede legger opp til en slik åpenhet. NENT-leder Øyvind Mikkelsen skriver blant annet i magasinet Forskningsetikk i oktober i år: «Akademia-avtalene – som dannet bakgrunnen for denne petroleumsdebatten – er slik sett et forbilde. Dette er åpne avtaler som gjør det synlig hva forskerne og forskningsinstitusjonene holder på med».
De årlige statusrapportene fra arbeidet med Akademiaavtalen kan leses her.
4. Det er studentene som skal leve med avgjørelsene som tas i dag; vil de få anledning til å delta i disse prosessene i det videre strategiarbeidet og i implementeringen av vedtatt strategi og prioriteringene av midler?
Studentene er med i strategiarbeidet som nå foregår ved UiB på en rekke måter. Vi har gjennomført et åpent møte om strategien spesifikt rettet mot studentene, fått skriftlige innspill fra studenter, prorektor har vært med på studentparlamentets oppstartseminar, i arbeidsgruppen for strategiarbeidet sitter to studentrepresentanter, og i styret som skal vedta strategien er også studentene representert med to representanter. I tillegg har vi fortløpende dialog med Studentparlamentets Arbeidsutvalg. Etter styrebehandlingen i februar vil utkast til strategi sendes på høring i organisasjonen. Studentenes organ er da selvskrevne høringsinstanser.
Vi vil også understreke at rektoratet er enig Studentparlamentets resolusjon «Et klimapolitisk forlik» der de trekker frem fire viktige punkter:
• Universitetet i Bergen må legge til rette for forskningen på fornybar energi.
• Universitetet i Bergen må prioritere klimaforskning høyt nok til at målsetningen om å fortsatt være i verdenstoppen skal kunne nås.
• Universitetet i Bergen må utrede hvordan universitetet skal spille sin rolle i samfunnet for å imøtegå klimautfordringene som verden står overfor.
• UiB bør legge til rette for at fakultetene kan inngå tverrfaglige samarbeid innenfor forskning på klima og omstilling til et lavutslippssamfunn.
Ingen av disse punktene står etter vårt syn i motstrid til den grunnforskningen blant annet Akademia-avtalen legger opp til. Nå handler det om å styrke vår satsning på klima og energiomstilling, og det har vi alle intensjoner om å gjøre.
