Flerfaglig og flerfakultær utviklingsforskning ved UiB: hva skjer nå?

Utviklingsforskningen ved Universitetet i Bergen trenger et permanent, flerfaglig og flerfakultært ankerpunkt der de store globale utviklingsutfordringene kan diskuteres, forskes på og formidles. Som et helt sentralt, langsiktig strategisk satsingområde ved universitetet trenger utviklingsforskningen også reell synlighet i bredeste forstand, som en viktig del av universitetets selvpresentasjon over tid. Dette vil tjene alle de forskere som er langsiktig engasjert i denne virksomheten, i tillegg til å gi innhold tilde uttrykte ambisjonene om internasjonal synliggjøring av forskningsuniversitetet UiB.

 ”Jus2” i  Jekteviken, det nye signalbygget som huser UiB og Christian Michelsens Institutt, skal fylle nettopp disse funksjonene. Siden bygget åpnet høsten 2009 har Bergen Ressurssenter for internasjonal utvikling fungert som en sentral arena for formidling av viktige spørsmål innen utvikling og globalisering på tvers av disipliner, fakultetsgrenser og institusjoner – nettopp der de store og viktige spørsmålene befinner seg i forskningsmessig forstand. Samlokaliseringen i Jekteviken av Uni Global, UiB og CMI har fra første dag av skapt nye og spennende faglige synergier til stor glede for UiBs vitenskapelig ansatte og studenter. Samlokaliseringen har også ført til økt bredde og dybde i det nære samarbeidet mellom en rekke av UiBs grunnenheter, Uni Global og CMI.

 Men hva skjer nå? Universitetsledelsen har vedtatt at den flerfaglige utviklingsforskningen som har vært organisert gjennom Uni Global skal føres tilbake til universitetet. Uni Globals anerkjente rolle som flerfakultær pådriver i utviklingsforskning avvikles, og et vakuum av uvisshet oppstår. ”Virksomhetsoverdragelsen” har blitt preget av utydelighet og usikkerhet i forholdet mellom UiB, Uni Global spesifikt og Uni Research generelt, og av uenighet i forhold til hvilke aktiviteter og personer som skal omfattes av tilbakeføringen, noe som også har nedfelt seg i Universitetsstyrets behandling av saken.

 Saken rommer et stort antall komplekse delproblemstillinger som vi i egenskap av instituttledere ved et av UiBs fakulteter ikke nødvendigvis har forutsetninger for å uttale oss om. Men det vi vet, er at det ved våre institutter og andre grunnenheter ved UiB er en utbredt bekymring for hva som nå skjer med de flerfaglige forskningsfellesskap  og hensiktsmessige samarbeidsløsninger som hadde utviklet seg i Jekteviken.

 Institutt for sosialantropologi og Institutt for sammenlignende politikk har begge en stor forskningskomponent knyttet til utviklingsspørsmål. Gjennom mange år har instituttene våre, i samarbeid med partnere ved og utenfor UiB, drevet frem brede satsinger innen utviklingsrelatert forskning. Vi vet at våre vitenskapelige ansatte har stort utbytte av, og behov for, flerfaglige forskningsmiljø der deres egen kompetanse inngår.

Våre institutters langvarige engasjement i utviklingsforskning viser også hensiktsmessigheten av et mangfold av organisatoriske løsninger i UiBs samhandling med randsone og instituttsektor – tematisk og/eller regionalt fokuserte prosjektgrupper, bistillinger, bidrag til undervisningsprogrammer og forskerutdanning, og bilateralt samarbeid med institusjoner i sør. Slike løsninger har mange grunnenheter ved UiB, så vel som det miljø som nå oppløses ved Uni Global, lang og solid erfaring med. Denne akkumulerte erfaring må utnyttes i den omkalfatring som nå finner sted.

 Vårt anliggende her er derfor å signalisere, og eksemplifisere, grunnenhetenes ønske om at universitetsledelsen i sin oppfølging av vedtaket om å ”tilbakeføre” utviklingsforskningen skal gi et mer konkretisert og forpliktende faglig og økonomisk løfte om videreføring av denne flervitenskapelige forskningsvirksomheten. Her refererer vi også til dette strategiske satsingfeltets fortsatte synlighet og vitalitet. Vi ønsker en snarlig utforming av en konkret og ambisiøs oppfølgingsplan som angir det faglige innholdet i et fremtidig UiB Global. Etter våre og mange av våre kollegers mening utgjør universitetsledelsens noe vage formuleringer om at UiB Global skal være en ”møteplass” for den flervitenskapelige utviklingsforskningen ikke en slik forpliktende konkretisering.

 Vi ønsker at Jus2 i Jekteviken skal være UiBs signalbygg for utviklingsforskning, og vi ønsker at huset skal fylles med et permanent og forpliktende innhold, i en tett dialog og nært samarbeid med grunnforskningsmiljøene ved UiB. Dette krever mer enn svake ambisjoner om å bygge ”møteplass”. En økende bredde av flerfaglige globale utfordringer krever fortløpende oppbygging av forskningsmessig ekspertise som er beredt til å adressere disse utfordringene. Slik vi ser det vil det ikke minst være en viktig prioritet for universitetsledelsen å styrke PhD-utdanningen innenfor flerfaglig og flerfakultær utviklingsforskning.

 En god løsning vil være å gjøre Bergen Summer Research School til en permanent, helårs UiB-finansiert forskerskole innenfor globale utviklingsspørsmål, og å lokalisere den i Jekteviken. Dette vil være en anerkjennelse av de resultater som BSRS har oppnådd, og det vil gi grunnenheter ved alle UiBs fakulteter et permanent og handlekraftig miljø å spille på lag med. Å forankre en ambisiøs flerfakultær forskerskole ved det nye UiB Global vil også sikre at ”nyskapningen” blir mer enn et administrativt sekretariat eller midlertidig oppholdssted for forskere i forskningstermin.