”Folk flest” og uravstemninger

”Folk flest” er ingen harmløs formulering skriver Holme i sin sluttreplikk og oppfatter bruken av begrepet som indikasjon på et ”forbausende lavt nivå” og ”personangrep”. Jeg har imidlertid begrenset meg til å kommentere hans egne utsagn og da gir nivået og formen beklageligvis seg selv. Selv om han ser seg nødt til å korrigere flere av sine egne utsagn i et av sine debattinnlegg, som f.eks.:

”Ved det Matematisk – naturvitenskapelige fakultetet er det ingen tvil om at ordningen ville ha blitt avvist av et flertall ved de aller fleste, om ikke alle, instituttene dersom fagmiljøene var blitt spurt. Men det ble vi ikke. ”

finner han tydeligvis fortsatt (11.5) gode grunner for ikke å korrigere dette og andre utsagn i sin presentasjon av seg selv på valgstyrets sider. I et annet innlegg framholdes de sterke insinuasjonene om udemokratisk framgangsmåte ved MN-fakultetet:

”Denne ordningen ble trædd nedover hodene på samtlige institutter ved det Matematisk Naturvitenskapelige fakultetet. Dekan Dag Aksnes var den viktigste pådriveren.”

og han får seg også til å feste mitt verv som dekan til dette. Han vet at jeg ikke var dekan på det tidspunktet fakultetsstyret, på bakgrunn av instituttenes behandlinger, fattet sitt første vedtak i 2001 om at instituttledere skal tilsettes. Jeg har ikke problemer med å tåle uredelig valgkampretorikk, men Holme må tåle at utsagnene hans etterprøves.

Holme har måttet innrømmet at alle fagmiljøene, representert ved de demokratiske sammensatte instituttstyrene, ble spurt. Beklageligvis for han var ikke resultatene av spørringen i tråd med hans ønske. Argumentet han sitter igjen med er at hvis det hadde blitt avholdt uravstemning for 4 år siden (noen verken han eller andre har etterlyst) ville et flertall avvist ordningen. ”Folk flest” betegner et antatt flertall til støtte for eget syn og det er nettopp dette Holme benytter seg av på en rekke vesentlige punkter i sin argumentasjon. Om han liker det eller ikke får så være, men dette har han til felles med mange politikere (blant dem Carl I. Hagen – det var forøvrig ikke meg som brakte dette navnet på banen slik han påstår).

Viktigere og mer interessant enn Holmes historieskriving er imidlertid hans nylig framsatte forslag om å innføre uravstemninger omkring tilsatt/valgt instituttleder. Han foreslår at avgjørelsen om en skal ha valgt eller tilsatt instituttleder skal legges ut til uravstemning ved instituttene. Han skriver at fullmaktene for lederen derimot bør være de samme uavhengig av valg eller ansettelse. Erfaringen fra MN og andre institusjoner tilsier at det å tilsette instituttleder ikke er særlig kontroversielt (ingen institutter gikk i mot tilsetting ved MN). Det kontroversielle spørsmålet ligger i beslutningen om hva slags fullmakter en instituttleder skal ha. Skal instituttlederens ansvar begrenses til å administrere de vedtak som kollegaene beslutter i et overordnet instituttstyre? Eller skal det gis et ledelsesansvar ved å flytte overordnet ansvar fra instituttstyret til instituttlederen? På dette punktet var det, og er det fortsatt ulike, oppfatninger ved MN-fakultetet (som blant annet resulterte i at Institutt for informatikk frarådde å gjøre om instituttstyre til instituttråd). Hvorfor skal det som mange oppfatter (kanskje til og med ”folk flest”) som det minst viktige spørsmålet legges ut til uravstemning og ikke det viktigste?