Forelesningen

Den evige debatten om dårlig undervisning trenger vi sikkert, men i likhet med Rein Aasland (På høyden 17.9) reagerer jeg på at ’forelesningen’ skal være den store stygge ulven. Det er en selvfølge i dag at forelesere benytter seg av de ulike hjelpemidler vi har i vår store verktøykasse for undervisning, men min erfaring er at når de viktige tingene skal formidles og de store linjene skal knyttes sammen, er det kun forelesninger som nytter. Fine farger og animasjoner er nyttige nok for å oppnå forståelse, men læring er noe helt annet enn gøy i klasserommet.

Arild Raaheim (BT 18.9) har utvilsomt et poeng når han sier at forelesninger ikke bør vare så lenge som 45 min. Ingen av oss er i stand til årvåken konsentrasjon i 45 min, uansett tema eller hvor flink foreleseren er. Med de muligheter til variert undervisning vi har i dag, er det ingen grunn til at selve forelesningsdelen av en undervisningstime skal vare lenger enn 25 min. Dette er noe hver enkelt underviser enkelt kan tilpasse i dag, innenfor gjeldende timeplaner. Vi trenger ingen ny reform for å oppnå dette.

For noen år siden var jeg gjennom UiBs pedagogiske program for nytilsatte undervisere. Opplegget var utmerket, og jeg hadde stor nytte av det. Det er imidlertid et paradoks at når UiBs pedagogiske eksperter skal lære oss undervisere å undervise, så gjør de det – ja, nettopp – ved å forelese for oss.