Forskerutdanning – karrierevei eller blindspor?

Ved UiB har antallet stipendiatstillinger økt med over 50% de siste fem årene. Det ble avlagt 233 doktorgrader ved UiB i fjor og dette tallet vil trolig fortsette å stige. Selv når vi ser bort fra stipendiater og postdoktorer har universitetene ansatt nær dobbelt så mange i midlertidige som i faste vitenskaplige stillinger de siste årene. Midlertidig ansatte er involvert i alle forskningsuniversitetets kjerneoppgaver, men kun et fåtall føler at de er del av en langsiktig satsning ved UiB. Uforutsigbarhet og mangel på personaloppfølging gjør at mange midlertidig ansatte forskere velger andre karriereveier av familiære eller økonomiske årsaker. På lang sikt kan mangel på bevisst rekruttering føre til at UiB mister de beste talentene og taper terreng både nasjonalt og internasjonalt.

Rekruttering og personalansvar
UiB trenger en langsiktig og handligsrettet strategi for forskerrekruttering som gir muligheter for forskningsfinansiering og samhandling på tvers av institusjoner. For å rekruttere og ta vare på høyt kvalifiserte medarbeidere må vi synliggjøre og muliggjøre karriereveier ved UiB og i randsonen. Dette krever en mer offensiv personalpolitikk overfor midlertidig ansatte enn vi har i dag, både når det gjelder karriereveiledning, ansettelsesrutiner, og oppfølging. Når kun et fåtall av våre forskerrekrutter kan vente seg fast ansettelse etter endt postdoktorperiode, må UiB ha en klar strategi for håndtering av dette “mellomstadiet”. Det er ønskelig med rekrutteringsstillinger med lengre tidshorisont som gir mulighet for direkte kvalifisering til førstestillinger. I tillegg må vi bygge tettere og mer forpliktende samarbeid med forskningsinstitusjonene i randsonen som kan tilby andre karriereveier og økt vekstmulighet for forskere og forskingsvirksomhet i Bergen.

Sterke forskergrupper og faglig ledelse
Grunnforskningen står sentralt i universitetets forskningsvirksomhet og er i stor grad drevet av dyktige forskningsledere med evne til å se store og viktige problemstillinger innen eget fagfelt. Allikevel er rammene rundt og mulighetene for disse forskerne til å bygge opp langsiktig virksomhet i stor grad en økonomisk og administrativ utfordring. For å legge til rette for sterke forskningsgrupper som samarbeider på tvers av faggrenser og institusjoner har vi behov for en ansvarlig faglig ledelse med tydelige og langsiktige mål. I dag er faglige prioriteringer og planer for nyansettelser ofte uklare og lite egnet til karriereplanlegging for midlertidig ansatte. Framveksten av sterke forskningssentra med tydelige satsningsområder og evne til ekstern finansiering av forskningsvirksomheten vil gjøre det enklere å tenke langsiktig også i forhold til rekruttering.

Forskerkarrierer ved UiB og i randsonen
Vi har snart like mange stipendiater som vi har fast vitenskaplig ansatte ved UiB. Av de mange unge, dedikerte forskertalentene vil kun et fåtall rekrutteres til faste akademiske stillinger. I et samfunnsperspektiv er det viktig å spre forskerkompetanse til andre sektorer, men forskerutdanningen tar i liten grad høyde for dette. Vi har ingen helhetlig plan for hva vi utdanner våre kandidater til og hva slags kompetanse som kreves når et flertall av disse møter et yrkesliv utenfor universitetet. For at våre kandidater skal være attraktive på arbeidsmarkedet må vi sørge for at våre satsningsområder og kompetanse er synlig både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg krever en ønsket og nødvendig forskningsvekst at vi bygger et nært og forpliktende samarbeid om felles satsningsområder med andre forskningsaktører i regionen, og med UNIFOB i særdeleshet.