For første gang har UiB tre kandidater ved rektorvalget. Mange er opptatt av hva som er forskjellene mellom kandidatene.
For meg er slike forskjeller ikke bare universitetspolitisk viktige, men også faglig interessante. Ett av mine forskningsfelt er studier av politiske skillelinjer basert på innholdsanalyse av partiprogrammer.
Jeg viser til vårt helhetlige program (Fornyelse av universitetets virksomhet – utvikling av universitetets egenart), som ligger på nettet. Her skal jeg legge vekt på fem forskjeller mellom mitt team og de to andre alternativene.
For det første er det vi som tar utgangspunkt i den nasjonale debatten om universitetets egenart og framtid. Denne debatten har vært en forutsetning for at vi nå kan ha et demokratisk rektorvalg. Debatten etter Mjøsutvalget og Ryssdalutvalget har vist at det er sterke krefter som ønsker å forandre universitetet som institusjon, men også at det er sterk motstand mot dette både i universitetssamfunnet og i samfunnet for øvrig. Det er ingen grunn til å tro at denne striden er over. Rektoratet må delta aktivt i den offentlige debatten om universitetets kjerneverdier og tydeliggjøre sin egenart som grunnlag for prioritering innad og profilering utad. Universitetet må legge vekt på grunnforskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene, utvikling av fag og disipliner over en stor faglig bredde, forskningsbasert utdanning, fri og kritisk faglig virksomhet, og organisering og ledelse forankret i fagmiljøene.
Vi vil sikre at ledelsen på alle nivåer er forankret i kollegiale organer, der studentene og alle grupper av ansatte er representert. Vi vil utvikle og prioritere tiltak for likestilling. Dette utdyper vi i et innlegg om likestilling og generasjonsskifte, som er lagt ut på nettet.
For det andre er det vi som vil utvide og dermed styrke rektoratet. Et hovedargument for valgt rektor som styreleder er at universitetsledelsen bør være forankret i fagmiljøene og ha god kontakt med studentene og de ansatte. Vi vil styrke disse viktige sidene ved universitetets styringsmodell. Vi vil utvide rektoratet med to viserektorer.
Vårt team, Anne Gro, Berit, Kjersti og jeg, kommer fra fire ulike fakulteter. Dette vil gi rektoratet en bredere faglig sammensetning, større innsikt i universitetets samlede faglige virksomhet, bedre forankring i fagmiljøene, og større kontaktflate til studenter og ansatte og til samfunnet for øvrig.
I tillegg vil vi involvere dekanene sterkere i ledelsen av universitetet som helhet. Min erfaring som både prorektor og dekanus tilsier at økt medvirkning fra dekanene i den strategiske ledelsen er viktig, men at det ikke reduserer behovet for bred faglig innsikt i rektoratet, som skal stå for den løpende faglige ledelsen.
For det tredje er det vi som legger opp til en gjennomdrøfting av forskningsorganiseringen ved UiB og UNIFOB. Hensikten er å styrke grunnforskningen og å sikre en god balanse mellom disiplinorientert og tverrfaglig forskning.
I tråd med den nye forskningsmeldingen vil vi legge stor vekt på å styrke grunnforskningen i matematikk, naturvitenskap, teknologi og biomedisin. Vi har lansert et opplegg for en handlingsplan og en opptrappingsplan for dette. Opplegget er tilgjengelig på nettet. Vi mener at den brede sammensetningen av vårt team gir oss særlig gode forutsetninger for å lede dette arbeidet, slik at det kan bygge på innsikt fra begge de aktuelle fakultetene og samtidig forankres i hele universitetssamfunnet.
Forskningsmeldingen slår fast at styrkingen av realfag og biomedisin skal komme gjennom vekst og ikke ved omprioriteringer. Grunnforskningen skal styrkes på bred front, og midlene til disiplinbaserte frie prosjekter skal styrkes på alle fagfelt i forskningsrådet. Rettsvitenskap nevnes som eksempel på et fagområde utenom realfagene der det er aktuelt med forsterket innsats. Dette er viktig for universitetet, som må ha muligheter for grunnforskning i alle sine fagmiljøer. Det må være et institusjonelt ansvar å sikre dette, og universitetet må forsvare de ansattes rett og plikt til forskning.
For det fjerde er det vi som legger opp til en egen viserektor og et eget utvalg for internasjonale relasjoner. Dette er også viktig i forhold til forskningsmeldingen, der internasjonalisering framheves som en hovedprioritet i norsk forskning. UiB kan sikre en aktiv og offensiv oppfølging av dette ved å bli det første norske universitetet med en egen viserektor for internasjonale relasjoner.
Vi vil utarbeide en samlet og helhetlig strategi for den videre utviklingen av UiBs internasjonale relasjoner. Hensikten er å markere UiB som en attraktiv samarbeidspartner for utenlandske universiteter og styrke relasjonene til de beste universitetene i ulike deler av verden. Fagmiljøene bør også styrke sitt internasjonale engasjement i forbindelse med store globale utfordringer.
For det femte er det vi som tar sikte på en kritisk gjennomdrøfting av kvalitetsreformen, i en bredt sammensatt komité av studenter og ansatte. Vi vil sørge for mer sammenhengende tid til forskning og en jevnere fordeling av studentenes arbeidsoppgaver gjennom semesteret.
Vi vil synliggjøre verdien av universitetsutdanningene i samfunnet. Vi vil styrke samarbeidet med Studentsamskipnaden og utvikle et helhetlig studiemiljø. Vi vil styrke den løpende dialogen med studenttillitsvalgte og samarbeide med studentorganisasjonene om åpne møter for debatt og innspill i saker som studentene er opptatt av.
Studentene vil stå sentralt i fornyelsen av universitetets virksomhet, som deltakere i utdanningen og forskningen og som drivkrefter for åpen og fri debatt.
Jeg har pekt på fem forskjeller mellom oss og de andre: Vi vil delta i den nasjonale universitetsdebatten, utvide og styrke rektoratet, gjennomdrøfte forskningsorganiseringen, utnevne en viserektor for internasjonale relasjoner, og kritisk gjennomdrøfte kvalitetsreformen. Det er dette vi ber om støtte til – ikke bare ved valget, men også i de kommende årene!