Innlegget til Alendal, Berntsen og Dahle i På Høyden 22.4 Om organisering av forskning ved UiB og UNIFOB reiser en del viktige spørsmål knyttet til samarbeidet mellom forskningsmiljøer ved UNIFOB AS og UiB.
Som kjent foretok Universitetsstyret (UST) sommeren 2007 et vedtak som ga nye føringer i forholdet UNIFOB/UiB. UiB så det som ønskelig at UNIFOB utviklet seg til en mer selvstendig aktør som forskningsselskap, med nedbygging av UNIFOBs funksjon som redskap for UiBs egen forskning. Vedtaket var basert på grundige prosesser og undersøkelser (UFO og Statskonsult), og har i ettertid blitt ytterligere aktualisert gjennom nye retningslinjer fra departementet, som stiller andre krav til hvordan vi håndterer eksternfinansiert virksomhet og vårt eierskap i aksjeselskaper. Finansieringsmodellen for UoH-sektoren, med en resultatmodell som belønner innhentning av eksterne midler og vitenskapelig produksjon, er også et viktig bakteppe for å forstå hvorfor dagens organisering er bedre enn den tidligere modellen.
Dermed avskaffet vi hovedregelen om at UNIFOB skal forvalte alle eksterne forskningsbevilgninger ved UiB. Prosjektlederne ved UiB velger nå organiseringsform, i samråd med institutt- og fakultetsledelse. Samarbeid med UNIFOB om forvaltningen er fortsatt godt mulig, etter avtale mellom partene.
Vi er enige med Alendal, Berntsen og Dahle i at mye av det spennende innenfor forskningsverden i dag foregår i skjæringspunktet mellom ulike fag og disipliner, og at det er viktig å legge forholdene til rette for en slik samhandling. Vi mener bestemt at dagens modell ikke hindrer dette – tvert imot!! Både fakultetene og universitetsledelsen har hatt og vil ha fokus på å legge forholdene bedre til rette for en god håndtering av den eksternfinansierte virksomheten. Selv om UNIFOB nå har en mer selvstendig status i forhold til UiB, betyr ikke det at vi som partnere gjennom dialog og samarbeid ikke kan utvikle hverandres tverrfaglige potensial. Fagmiljøene ved universitets fakulteter samarbeider med hele bredden av UNIFOBs forskningsmiljøer, og i særlig grad gjelder dette tverrinstitusjonelle og tverrfaglige prosjekter. La det ikke være noen tvil om at UiB fortsatt ønsker et tett og nært samarbeid med UNIFOB. Samarbeidet er av stor strategisk interesse for UIB fordi våre forskningsmiljøer ofte vil være komplementære med UiB som mer grunnforskningsorientert og UNIFOB som mer anvendt. Dette gjør at begge parter står sterkere sammen i konkurransen om større satsinger og på mange andre områder.
Alendal, Berntsen og Dahle peker også på bruk av ”lausunger” og opprettelser av nye stillingskategorier ved UiB som problematiske virkemidler for å skape tverrfaglige forskergrupper. Vi deler dette synet, og universitetsledelsen vil opprette en egen arbeidsgruppe, med medlemmer også fra randsonen/instituttsektoren, for å bidra til å løse disse problemene. I tillegg vurderes det nå om vi ikke i større grad bør kunne opprette faste forsknings- og undervisningsstillinger basert på ekstern finansiering innen felt hvor vi ser det er en jevn og stabil tilgang av prosjektmidler. I forhold til ansettelsespolitikk har vi som utdanningsinstitusjon på enkelte områder noe større fleksibilitet enn et aksjeselskap som UNIFOB, og vi er åpne for å vurdere konstruktive måter å løse ulike dilemmaer knyttet til midlertidighet.
For forskningsbyen Bergen og UiB har UNIFOB stor strategisk betydning.
Et offensivt og velfungerende UNIFOB er avgjørende for UiB ut fra flere grunner. Vi trenger en sterk strategisk samarbeidspartner innen forskning, men også et sterkt UNIFOB som tilbyr arbeidsplasser for våre kandidater og dermed vil være en viktig rekrutteringsbase for UiB. Imidlertid er det viktig at vi har god forståelse av de forskjellige rollene de to institusjonene har i det regionale, nasjonale og internasjonale forskningssystemet. For å skape en stor og bærekraftig instituttsektor i bergensregionen er det viktig å komme inn under ordningene med statlige basisfinansiering som Bergen bør få mer av, og som Rokkansenteret er i ferd med å få. For å få dette til er det imidlertid nødvendig med en klar organisatorisk avgrensing mellom UiB og UNIFOB, og i årene framover må vi utvikle enda sterkere overordnede strategier for samspillet mellom UiB og randsonen.